All posts by trine

Julekule

Ukategorisert, Uncategorized

Julekule, marsipan, syltetøy og pakkevelde, myke pledd, harde gaver, juletreet lukter skog, brennende ved, boblende svor og regn på ruta, høye tanker, mange smil og noen gråt. Hvem fikk sove i natt, kom nissen i pipa..husket vi å slukke fyret i peisen? Brent nisse vil ingen ha, og det lønner seg å være snill. Engler daler ned i skjul mens markens grøde atter roper. Tente lys i alle vinduer, lykken råder i de tusen norske hjem? Skal vi få en gledelig jul, blir rosenkålen bløt atter i år… Svigermor og tantebarn, jesus i krybben ligger, NRK er flerkulturell, dialekter ingen kjenner til og alle blir representert i årets nyskapende, utradisjonelle julekavalkade. Same prosidure as last year mis sofie, hell meg en drink. Julemirakelet kom i år og.

Romjulen er her, og det er godt, det er fredelig i stua og rester skal inntas og fortæres. Ingenting er som rester, de er der, klare til å varmes eller eventuelt spises kalde. Juleølen er god også i romjulen og små nisser i skum og sjokolade og marsipan er klare for smaksfest i munnen. På tv er alle de vakre filmene dratt frem og ingen skal ha dårlig samvitighet for å ta en godstund i stua. Edwards saxehender setter alltid en latter i øyet. Varmen i kjølige hender av stål, en tragisk skjebne pakket inn i glimt av glede.  Det er det vi trenger, pakker med glimt av glede. Millenniumet nærmer seg ti år gammelt, tenk det, 2009 er på vei, hvem ville trodd, vi kjører fortsatt på bakken og lager varme poteter og flesk i panna. Elskov er fremdeles elskov og slikt lager barn, kan gjøre. Har vi ikke nådd frem, eller er vi akkurat der vi skal være? Romjulen rommer oss alle som vi rommer den. Livet er fest og en kamp, men i det minste har vi hender vi kan holde bestikket med.

Malingstuben

Ukategorisert, Uncategorized,

Skulle akkurat til å gjøre ferdig et bilde til jul, da jeg innså at jeg manglet en helt essensiell tube – gul oker. Og den kan ikke lett erstates, jeg prøvde, men ble bare suppe. Idag er dagen før dagen før dagen og verden har som alltid bestemt seg for å gå bananas på denne dag. Ville blikk og paniske bilister inntar atmosfæren…og jeg, vel jeg driter i at det er dagen før dagen før dagen, jeg trenger bare en tube maling i farge gul oker. Inn i bilen dette skal gå bra! Parkeringshus er en stillestående stampe, en rottefelle for rotter som skal ut og skaffe ost til jul. Rulletrappene et tettstappa kloakkrør, av mennesker med høy faktor…av det meste, foruten sunn fornuft. Butikkene ser ut som slagmarker, noen løper rundt i angst for denne dagen før dagen før dagen, mens andre har resignert og har simpelten stoppet opp, funnet en plass i et hjørnet eller midt i butikken for den saks skyld. Noen av de svakere risikerer infarkt og lavt blodsukker, men handle må de, dette får koste dem livet om så er. Og jeg, jeg blåser i det, jeg skal bare ha tuben min med maling. Jeg klatrer over menneskene, ser en annen vei, ignorerer dem, jeg skal bare ha en enkelt tube til 49kr og komme meg hjem igjen. Innser at jeg burde prøvd enda hardere hjemme med å erstatte min gule oker…men det er for sent. Angsten blir et faktum, men nå har jeg tuben i hånden! Gudene vet hva man skulle tatt seg til dersom tuben min var utsolgt…men det er den ikke, jeg har den i neven, og nå vil jeg betale. Klatrer igjen veien tilbake til dit jeg kom ifra, finner en plass i køen mot maurtuen og står her som en flink maur og gjør det jeg kan for å ikke la meg påvirke av lydene, pusten, svette mennesker og frustrasjonen som forpester luften. Får betalt min tube, har faktisk klart å dra med meg et par tuber i tillegg med andre bruntoner og nå er de mine. Veien hjem blir et faktum. Veien ut blir akkurat like fantastisk som veien inn, og jeg skal være glad at bil og kropp og sinn er like helt denne dagen før dagen før dagen. Nå er det bare å samle krefter til å fullføre mitt bilde til jul, la oss nå enda håpe at det var gul oker som manlget!

Den store juleøltesten!

Ukategorisert, Uncategorized, , , ,

Er en stund siden sist jeg skrev til dere her nå, men nå er jeg tilbake med noen ord rundt mitt liv som trine. Fant vel egentlig ut at mine seneste innlegg stort sett hadde dreid seg rundt kjedsomhet og jobb, så tenkte jeg skulle gi det en pause til jeg fant noe faktisk og spennende og skrive om. Ser og at det stort sett er søndager jeg skriver…noe som innebærer at de fleste innlegg preges av søndagsånden. Er søndag riktignok denne gang og, men pytt pytt. I går var jeg med på kåring og vurdering av juleøl. Da snakker vi ikke bare vanlig butikkjøpt øl, men riktig øl fra polet med en prosent dertil. Vi var vel femten ølentusiaster samlet i en stue, alle iført nisselue og en øltørst gane. Skjemaer skulle fylles ut med vurdering av skum, fylde, sødme, ettersmak og sikkert noen punkter til som forsvant i skummet. Og ikke minst skulle ølprodusent gjettes. I alt hadde vi seks ulike ølslag, alle itrukket anonyme kopper. Og skal si deg det ble høyt under taket etterhvert som ølet ble konsumert…fylden vokste og ettersmaken minsket. Til slutt smakte alle koppene likt og skalaen endret karakter for hver slurk. Min komentar om at jeg “bytter endring hele tiden” vitner og om prosent som fungerte med molekylene. Og etter testen gikk turen videre til annet øl, cognac og ikke minst akevit, lurer på om det var noe vin innblandet i bildet og…timene gikk og praten dertil. Kan jo og avsløre at vår juleølvinner ble Hansa,..noe ikke alle var helt enige i, men sånn er det. Vi fant vel og ut at smaken er som baken..og at noen rett og slett likte juleøl bedre enn andre. Og for de som likte juleøl ville de dype, mørke juleølene vinne, mens for motsatt ville de lysere falle mer i smak. Så en slik test er ikke bare bare. Persolig fant jeg vel ut at jeg generelt foretrekker alt som har alkohol i seg…men kan vel dy meg for akevitt. Akevitten har dessuten gjort sine rampestreker i dag får man si, og sofaen har blitt min kjære venn. Men nok om det. Vi hadde en flott kveld i går, og lenge leve tradisjoner og gode unskyldninger til å komme sammen. Som jeg vel tidligere har antydet er jeg på ingen måte juleentusiast, men dette fungerte iallfall for meg:)

Julen nærmer seg med enorme stormskritt og blodet begynner å få lopper som tøyser med kroppen. Er så rart at slike høytider får en slik effekt, men det har den. Det er skyhøye forventninger blant store og små, gaver som handles vilt og røde nisser som marsjerer inn i stua, til og med et stort tre skal man dra inn og deretter dekorere med absurde kuler i rødt og gull og sølv og hvitt. Juleribbe må man ha, selv om man ikke liker det. Julemusikk skal spilles….selv om man synes det er harry musikk. Juleprogrammer skal sees, selv om man har sett dem hvert eneste år, de blir aldri noe bedre. Og historien om den fattige piken som får tre nøtter og deretter vinner prinsen…ærlig talt! Kall meg kjip, men jeg synes bare jula er rar, absurd, vemodig, lang og unormal. Men juleøltesting, det er bra! Og julegløgg, den går ned. Og mennesker, de må man ha. Så man plukker ut det man liker og ignorerer etter beste evne alt det andre…HO HO HO!

For det nye året satser jeg på enda mer tegning og maling og kunstneriske innslag. Har mange spennende prosjekter på gang med flotte mennesker og har mange ideer i hodet som jeg håper å sette ut i dagens lys. Er jeg i det rette hjørnet kommer og noen av disse bildene til å havne her i bloggen. Men nå trekker jeg meg tilbake til sofaen og oppgulpet etter gårsdagens forlystelser. From all of us to all of you, a very mer…ah, never mind!

Stress og kjedsomme timer….la fantasien seire!

Ukategorisert, Uncategorized, , ,

Livet består av to ting føles det, venting og stress. Enten er man i en situasjon som stresser en og en får aldri gjort alt en skal, eller så sitter man og glor og venter på at et eller annet skal skje. Er ikke det rart, hvorfor er man så sjeldent i fasen midt i mellom. Vi mennesker er ofte slik, rare er vi! Vi klager på den stressende tilværelsen, og når ting roer seg, ja da kjeder vi oss….eller venter på et eller annet, kanskje noe spennende? Noe skal skje all the time, bare det ikke stresser oss. Kanskje bør man kose seg mer når man kjeder seg. Se på kjede-prossesen som noe positiv, en avslapning fra de stressende periodene… Og er det ikke godt når man kjeder seg, hvordan tankene flyr av gårde… Ideer og spennende fantasier får lov å ta overhånd, man flykter fra denne verden og glir inn i nye spennende atmosfærer, man skaper og drømmer, lever i et drømmestadie. Det som kan tenkes er at mange av disse stundene ikke er bortkastet, de kan høste pirrende og flotte nye stadier i livet. Noen ganger når man kjeder seg får man slike “tenk-om” ideer, kanskje de skal virkeliggjøres. Og når det gjelder kontrasten kjede seg og stresse seg ihjel, de oppveier kanskje hverandre på et vis. Så sum av sumarum klarer vi oss bra, vi må bare slutte og syte, og vite at både stress og kjedsomhet kan lede til gode resultater og kanskje føre oss inn i kontroversielle og flotte livserfaringer bare vi lytter til vår egen fantasi istedet for å klage. La tankene flyte når de kan og ellers la stresset styres av tankene skapt i de kjedsomme øyeblikkene, de er dyrbare!

Rastløshetens vrede!

Ukategorisert, Uncategorized, ,

Nok en søndag faller ned over hodet på en…den kan være så tung, eller så verdifull alt etter som øyet som ser…og dagsformen. Folk bruker søndagene så forskjelig. Noen går i kirken, besøker familie, tar hviledagen hellig, andre raker løv og vasker gulver mens du kanskje foretrekker en god bok eller tv og skrotmat hele dagen. Søndagen er dagen før mandag. Det er dagen som avslutter den gode helgen. Selv syns jeg søndag kan være en uhorvelig slitsom dag. Iallfall når dagen er preget av gråvær ute og dagen dermed tilbringes innendørs. Søndagen er en hel dag som skal fylles med noe meningsrikt. Kontra feks lørdagen, den gir seg selv: en tur i butikken, planlegge en god middag/gå ut og spise, planlegge kveldens antrekk, ut og treffe folk, et godt lag, lørdagen er ukens høydepunkt på et vis. Og fredagen, komme hjem fra jobb, slappe av, lage god mat, ta noen pils og se noe godt i tv. Men søndagen, den blir jeg aldri god på. Dagen idag har gått med på å omdekorere hele huset, noe som er typisk meg en rastløs søndag med for mye søvn på øyet. Rastløsheten har rådet hele dagen og brått er dagen over. Man er aldri fornøyd med hva som har blitt gjort. Kanskje burde man besøkt noen? Kanskje burde man skapt noe flott. Men i stedet har man virret rundt som hodeløs høne uten direkte mål og mening… Tiden er muligens inne for å skape søndagstradisjoner? Kanskje konsekvent be inn til søndagsmiddag? Eller på tvers av vær og gradestokk gå en lang tur, komme ut i frisk norsk luft… Hvorfor tillater man en av syv dager å være en deppe dag? Det er jo tross alt en fridag, man burde jo omfavne den, bruke den, la kroppen lade seg. Her er det kun en konklusjon å komme med-en må bare ta seg godt i sammen og se søndagen med nye øyne, la det bli helgens kosedag!

Arbeid og dyrebar fritid!

Ukategorisert, Uncategorized, ,

Helga er endelig ankommet…yet another time, og jubelen står like høyt i taket hver gang. Det skal sies at jeg har vært heldig med jobb, og trives med det jeg gjør…men når fredagen kommer og jeg kl fire slår av pc’en for helga, er lykken stor! Det som da ikke er gjort, får ligge i fred frem til mandag. Kvelden skal inntas med helst et finere måltid og etterhvert en pils eller fem. Vi mennesker har små gleder, og jeg tror det er riktig at noe slikt som konseptet helg skal kunne gjøre oss lykkelig. Det betyr ikke at man er misfornøyd med jobbsituasjonen, bare at man i helgen skal få lov til å pleie seg og sitt og benytte tiden til det som føles viktig for ens eget beste. Det kan være en god fyllefest, et familieselskap, en opp”shining” av huset, et fotbad, et godt tv-program-senkveld med halden-harald kanskje, eller som i mitt senfredagstilfelle nå; pils og sting and the police på dvd. Det å vite at man ikke skal tidlig opp dagen derpå er kanskje grunn nok til jubel og begeistring. Og det er for mitt vedkommende viktig å la lørdagen og søndagen være en slags sove-hvor-lenge-du-vil-uten-klokke-dag. Er et godt B (Å) menneske, og trenger en uthvilning iblant, og friheten til å sitte lenge oppe. Ingenting er vel som stillheten og mystikken som oppstår utover nattens toer og treer time…mørkt, men fyr i peisen, et glass rødvin som varmer og bedøver sansene…eller kanskje vekker nye sanser…? Den kontakten man kan oppnå med seg selv i de sene nattetimer er sterkt undervurdert…det er da man kan filosofere og tenke og legge konstruktive planer for fremtiden,…eller kanskje mindre smarte planer som man kan le av dagen etter. Eller kanskje månen inspirerer til kreativetet, bilder skapes i hodet og kan overføres til et lerret eller et tykt fint papir, farger kan blandes og skape de flotteste nyanser og kontraster.

Helgen er strengt talt en gang i uken, går fem dager mellom hver gang, men det er din tid, kvalitetstid, tid for innhenting av krefter eller utblåsning av følelser og lengsler. Bruk den vel, hver eneste gang. Tell ned minuttene fredag ettermiddag og vit at din tid kommer. Det gjør iallfall jeg! Og helgen er her folkens, og sting synger flottere enn noengang, og tekstene føles stadig dypere (feks roxanne…!). Så dette er vår tid, våre dager, elsk hverandre og livet!

Raske søndagsrefleksjoner

Ukategorisert, Uncategorized,

Igår så jeg en svensk film kalt Den nya människan (eller noe sånt). Filmen tok for seg tvangssteriliseringen av svenske friske og ikke friske kvinner på femtitallet. I utgangsspunktet et tungt tema å fordøye over en flaske rødvin en sen lørdag kveld, men valgte likevel å se den. Da filmen tok slutt, strømmet tårene. Det er rart, for et tema som tvangssterilisering er neppe noe vi tenker mye på i våre dager. Men denne filmen virkeliggjorde temaet på en brilliant måte. Og jeg kjente at den virkelig fikk meg til å gå litt i meg selv. Ikke bare på dette temaet, men også på at andre mennesker i nær fortid og i nåtid lever i ganske så anderledes siutasjoner enn hva jeg selv gjør. Femtitallet er ikke lenge siden, men livssituasjonene var himmelvid forskjellig fra hva vi opplever i dagens norske velferdssamfunn. Norsk ungdom vet ikke hvor godt de har det. Og innimellom trenger vi en film eller en oppvekker for å få oss til å se ting mer i perspektiv. Jeg kjente nesten at jeg skammet meg litt fordi jeg aldri hadde oppdaget temaet tvangssterilisering. Dette rammet selvsagt mange svakere stilte, men også helt normale piker, i fattige familier vel og merke. Og den ydmykelsen det er å gjøre et slikt inngrep mot ens vilje og mot all fornuft kan vanskelig beskrives godt nok. For en kvinne på femtitallet ga dette ganske dårlige fremtidsutsikter. Karriere var vanskelig og familie enda vanskeligere. Og slikt skjer sikkert i dag og. Eller andre situasjoner der friske mennesker eller mennesker med mindre evne til å si i fra tvinges til å leve på uverdig vis. Maktesløshet er vel det beste ordet på slikt. Menneskehistorien har mange slike maktesløse skjebner i seg, og det er ikke mulig å endre fortiden, men det er viktig å se den og ta lærdom, selv for en nyetablert nordboer som kjemper seg gjennom hverdagen av forventninger og statusjag. Kanskje er det ikke så ille likvel. Vi lever da i det minste i en tilværelse preget av frihet til å velge, vi har mat på bordet og høstens nye trender i skapet. Selv er jeg 24 år og eier både hus og bil. Dette er ingen selvfølge for unge i andre land og andre tidsaldre, men for oss er det det. Og det skal vi være utrolig takknemelige for, iallfall innimellom… Det er viktig å vite hva fortiden har kjempet med og utrettet for at vi har kommet dit vi er i dag. Og det er enda mer viktig å vite at det er langt igjen for en likestilt verden der folk får leve i frihet til å styre sin egen skjebne. Vi kan gjøre noe med det, cluet er bare å vite hva???

Den uoppdagede dimensjon – kunstens verden!

Ukategorisert, Uncategorized, , ,

“the work of art must have neither reason nor logic. In this way it approaches the dream and the mind of the child.” -Giorgio de Chirico

Flott sagt, og så korrekt og deilig på samme vis. Kunst og kreativ utfoldelse trenger ikke fylle krav, følge oppskrifter eller gi spesiell mening. Kunst er først og fremst et uttrykk fra kunstneren, en lek, en lengsel, en følelse, et budskap eller hva det måtte være. Kunsten kan bevege seg fra det alvorlige og tekniske som rembrandt sin nattevake til chagalls lekne og løse uttrykk i sine fantasibilder med geieter som spiller fiolin og par som elsker i skyene. Kunsten byr på absolutt alt. Og det skal den gjøre. Det er opp til kunstneren å skape sitt utslipp for fantasien og lengselen og så er det opp til oss å enten forstå eller bli fascinert eller kanskje forkaste det hele. Ser man på en av mine favoritter, Munch, er meningene i alltid vært splittet. Noen vil kalle det smørereier og uferdige produkter. Mens andre oppfatter de dype ekspresjonistiske trekkene i maleriene, og forhåpentligvis lar seg gripe med i de menneskelige intrigene i livets løp som spiller seg ut på hans lerreter. For meg kan lite måle seg med atmosfæren som slår imot en i Munch-rommet på nasjonal galleriet. På samme sted i et annet rom, finner man Tideman og Gude. Disse må også studeres og begripes i sine geniale strøk, dog for meg personlig blir disse mer intetsigende utover det at de er teknisk flotte. Monet, med sine lekne, hurtige penselstøk. Ingen har verken tidligere eller senere klart å fange morgenlyset eller solnedgangen eller en dam med liljer slik som monet. Man kan kjenne luften og lydene og atmosfæren bare ved å se på bildene hans. Om kunst kan man holde på i evigheter, og det hender jeg gjør det og. Ser man på sitatet jeg startet med i sammenheng med kunsthistoriens uendelige utviklinger og nyskapninger, gir det mening. Kunsten eier ingen fasit, den er som en drøm,…eller et barns uskyldige sinn. Den er totalt fri og din egen faktisk. Har man et ønske om å utfolde seg, skal man aldri være redd for å ikke være god nok, for det er det ikke noe som heter. All kunst er viktig kunst, også den som utfoldes i et mørkt og fuktig kjellerrom en sen høstkveld. Kunsten berriker folks liv, enten man utøver den eller tar den inn over seg, så lenge man er åpen for den og ser kvaliteten ved den. Det kan sammenliknes med å se en god film, bare at her har man kun et stillbilde, fanget av en kunstner på en gitt tid, og kanskje er bildet kun en fantasi, eller kanskje det har eksistert. Et bilde gir deg en ny opplevelse hver gang du ser på den. Neste gang du kommer over Mona Lisa, ta en ekstra god titt. Hun prøver å si deg noe! Hennes blikk og smil har alltid vært en gåte. Og kunsten er en gåte, men la den være det, og ikke vær redd for den, la deg rive med, med eller uten pensel.

Ansvarsløse billister skamme seg grådig!

Ukategorisert, Uncategorized, ,

Sertifikatet, eller lappen på godt norsk. Hva skulle man gjort uten…hvilken glede og frihet var det ikke å få kjøretillatelse. Utrolig gøy, kjøre dit man skal, komme frem, være den med bil som kan kjøre rundt på folk, utrolig trivelig liksom… Det er gøy å kjøre bil, gire, svinge, gasse, parkere, herre over veien! Men med dette følger et enormt ansvar, og ikke minst risiko, the dark side. For det er nok vanskelig og egentlig se realiteten i hva en bil i hastighet egentlig innebærer og kan forårsake. Man kan jo prøve å forestille seg mentalt hvordan det vil kjennes å få en totalt hard tung gjenstand mot seg i 40 km/t. Dette er en lav hastighet, men menneskekroppen er myk og skjør, med muskler, nerver, sener og ben, i tillegg til en del livsnøkvendige indre organer. Se for deg et enkelt fall fra en gardinstige,…gjør vondt.

Grunnen til dette innlegget er en relativt privat affære, men kan likevel være en slags apell til alle billister der ute. En veldig nær og kjær person av meg ble igår påkjørt av en ung billist. Det var lørdag kveld på torget i byen. Alle som har kjørt gjennom et bysentrum en lørdag kveld, vet at dette er et tidspunkt man bør være ekstra observant, folk har drukket og er mindre oppmerksomme enn normalt. Denne bilen hadde på ingen måte sett seg for og endte med å kjøre over kvinnens ben. Hun hadde sett bilen komme, men akkurat for sent. Livredd, som enhver ville blitt, klarte hun å kaste seg ut mot siden og havnet derfor ikke totalt under bilen. Sjokkert og usikker på hva som egentlig hadde skjedd lå hun der. Bilen. Sjåføren. En ung kvinne kom ut fra passasjer siden, spurte gikk det bra til kvinnen som lå der i tåka. Kvinnen kikket ned på kroppen, den så hel ut, og stammet frem et ja. Bilen kjørte så videre!!! Kvinnen klarte så vidt å komme seg på benene, og karet seg hjem til leiligheten, ingen hjalp henne eller spurte om det gikk bra. Idag har hun kommet seg på legevakten og har nå to bein som kommer til å bli bra igjen, takk gud, men de gjør vondt og det kommer til å ta tid. To ting kan man påpeke 1) det å bli påkjørt av en bil for så å bli forlatt til deg selv er utrolig traumatisk og nedverdigende 2) det er veldig ulovelig å kjøre på noen, for så å nærmest stikke av! kvinnen var i sjokk og redd og ikke nykter, bilisten og hans kjæreste burde uansett tatt henne til legevakta og meldt saken til politiet. Var de påvirket selv kanskje?? Og dette var på torget en lørdag kveld, noen har utvilsomt sett hendelsen og totalt tatt avstand fra alt ansvar. Kjenner jeg blir kvalm og sint på engang. De var unge og ble sikkert redde, men dette var totalt uansvarlig, ulovlig og respektløst. Hadde hun vært en gammel dame kunne hun dødd av sjokket uten at de hadde merket det, da hadde de vært drapsmenn! Det er utrolig frustrerende å vite at så mange uerfarne sitter bak rattet hver eneste dag. Skal man ikke føle seg trygg når man en lørdag kveld i feststemning beveger seg over torget engang… Det hele kunne gått mye mer smidig, hadde gjerningspersonen bare være mer ansvarlig og mindre egosentrisk! Jeg håper han og hans vakre unge kjæreste idag ligger med en angst og skam over hva de har gjort! Og tenk dere om neste gang dere setter dere bak rattet, det er ikke godt å blir truffet av en bil, og det er ikke greit å være den som treffer en person med bilen. Mørketiden har kommet, vær observange! Det kan være din venninne, kjæreste eller familie som blir utsatt neste gang, la oss å håpe i det minste at gjerningsmennene da er tøffe nok til å ta ansvar og rydde opp i situasjonen!

Brutalitet og desperasjon i samfunnet

Ukategorisert, Uncategorized,

Kunne dette skjedd i Norge? Frustrasjonen brer seg, hatet vokser, følelsen av maktesløshet og en ukontrolerbar tilværelse hersker. Jeg tenker på skytedramaet i finland. Selvsagt kan slikt skje her, og det kommer sikkert til å gjøre det… Vi lever i en ganske brutal hverdag, og det er ikke alltid lett å vokse opp. Noen har i tillegg ganske dårlig grunnlag, det være oppvekst, uheldige omgivelser eller kanskje genetiske hindre. Barn kan være slemme mot hverandre, og mange opplever sin første skoledag som en trist dag. Noen kommer rett og slett veldig uheldig inn i livets løp. På tross av ppt tjeneste og det psykiske helsevesenet i norge, lider mange under av å ikke bli sett og ikke få den hjelpen de kanskje så sårt roper etter. De verste tilfellene kommer fremst, og de andre blir ofte glemt. Jeg tror at det finnes en grense for hva mennesker kan tåle, har man oddsen imot seg fra man lærer å krype, er det ikke lett å gjøre suksess. Idag forventes det at man skal ta utdanning, være sosial, være velykket, eie hus (banken sitt – lån over pipa), volvo i garasjen, og halvannen hund og trekvarts barn osv. Det er desverre liten fokus på menneskets følelsesliv, retten til å føle angst, retten til å være frustrert og sliten. Har du en dårlig dag, legg den igjen under hodeputa, vi har ikke plass til dårlige dager. Er det rart ungdommen blir frustrert? I tillegg skal man passe inn i en bestemt størelse og være trendy og vakker og attraktativ – all the time, every day. Ikke rart mange faller utenfor disse vellykkede profilene. Heldigvis er mange sterke, de karer seg frem og bevarer troen på lykke.  De som ikke klarer det,…vel, de er der. Også har vi siste desperate gruppen. De som dyrker et hat mot denne normen, denne støpeformen de på ingen måte passer inn under. Vi vet ikke alltid om dem, men de er der. Mange gjør ikke noe ut av hatet sitt, de bare bærer det som en tung og dyster byrde. Til sist har vi de som gjør noe med det….og utfallet er skrekkelig og fatalt! Det finnes ingen ord, ingen unskyldning og ingen trøst. Det eneste vi vet, er at systemet ikke er bra nok. I etterkant sier man nesten alltid at man skulle sett signalene lenge før…men det var aldri ressurser nok. Lærere, helsevesen, støtteaparater, familie og venner. Hvor er bristen? Hvem har sett det, men ikke hatt tid og mulighet til å gjøre noe? Det er umulig å klandre noen. Alle er skadelidende under slike fall. Antagelig vil vi aldri se et samfunn som er rustet nok til å hindre slikt i å skje, det er rett og slett ikke mulig å fylle alle hull. Likevel mener jeg fullt ut at psykiatrien er noe som bør legges mye mer vekt på både i norge og utland. Norge er et velstående land, og vi har det relativt godt velferdsmessig, men psykisk helse blant folk tar ikke hensyn til slike forhold. De som sliter psykisk bør oppdages tidlig og få den støttet og hjelpen de trenger, skal det være minste håp for fremtiden. Skal man være rustet til den harde hverdag, bli ressurssterke mennesker, er nummer en at man har balanse i sin indre mentalitet. Ofte oppdages psykisk ubalanse mange år for sent…og ja, for sent. Rusmisbruk, alkoholisme, vold i hjemmene, blind vold, drap…tenk om alt kan hindres på et tidlig tidspunkt?? Er et barn sint og frustrert, kanskje det ligger noe bak? Er et barn urolig i klasserommet, kanskje er det ikke alltid adhd, kanskje det er noe ikke barnet forteller,..kan fortelle. Barn som tvinges til å bevare mørke familiehemmeligheter, det finnes en drøss av dem. Det jeg prøver å si er vel nettopp at mye bør gjøres på et tidlig tidspunkt. Det er en grunn til at nettopp skoleelever nå gjør slike ting. Det er snakk om mørke, desperate skjebner som muligens aldri har fått en sjans i livet, aldri blitt hørt i sin desperasjon. Ja, slikt kan og skje i Norge. La oss håpe at dette var siste gang vi får en slik nyhet servert….men realiteten er nok sannsynligvis noe annet. All sympati til de pårørende, familie, venner og de som ellers føler seg rystet. Verden er brutal, la oss alle gjøre vårt bidrag, se de som trenger hjelp, snakke med de som gråter, er sinte, se utenfor vår egen hektiske hverdag. Vi har alle et medmenneskelig ansvar. Ofte er en nok, en som lytter og forstår, men finnes det ingen, kan hverdagen bli mørk og håpløs…