Igår så jeg en svensk film kalt Den nya människan (eller noe sånt). Filmen tok for seg tvangssteriliseringen av svenske friske og ikke friske kvinner på femtitallet. I utgangsspunktet et tungt tema å fordøye over en flaske rødvin en sen lørdag kveld, men valgte likevel å se den. Da filmen tok slutt, strømmet tårene. Det er rart, for et tema som tvangssterilisering er neppe noe vi tenker mye på i våre dager. Men denne filmen virkeliggjorde temaet på en brilliant måte. Og jeg kjente at den virkelig fikk meg til å gå litt i meg selv. Ikke bare på dette temaet, men også på at andre mennesker i nær fortid og i nåtid lever i ganske så anderledes siutasjoner enn hva jeg selv gjør. Femtitallet er ikke lenge siden, men livssituasjonene var himmelvid forskjellig fra hva vi opplever i dagens norske velferdssamfunn. Norsk ungdom vet ikke hvor godt de har det. Og innimellom trenger vi en film eller en oppvekker for å få oss til å se ting mer i perspektiv. Jeg kjente nesten at jeg skammet meg litt fordi jeg aldri hadde oppdaget temaet tvangssterilisering. Dette rammet selvsagt mange svakere stilte, men også helt normale piker, i fattige familier vel og merke. Og den ydmykelsen det er å gjøre et slikt inngrep mot ens vilje og mot all fornuft kan vanskelig beskrives godt nok. For en kvinne på femtitallet ga dette ganske dårlige fremtidsutsikter. Karriere var vanskelig og familie enda vanskeligere. Og slikt skjer sikkert i dag og. Eller andre situasjoner der friske mennesker eller mennesker med mindre evne til å si i fra tvinges til å leve på uverdig vis. Maktesløshet er vel det beste ordet på slikt. Menneskehistorien har mange slike maktesløse skjebner i seg, og det er ikke mulig å endre fortiden, men det er viktig å se den og ta lærdom, selv for en nyetablert nordboer som kjemper seg gjennom hverdagen av forventninger og statusjag. Kanskje er det ikke så ille likvel. Vi lever da i det minste i en tilværelse preget av frihet til å velge, vi har mat på bordet og høstens nye trender i skapet. Selv er jeg 24 år og eier både hus og bil. Dette er ingen selvfølge for unge i andre land og andre tidsaldre, men for oss er det det. Og det skal vi være utrolig takknemelige for, iallfall innimellom… Det er viktig å vite hva fortiden har kjempet med og utrettet for at vi har kommet dit vi er i dag. Og det er enda mer viktig å vite at det er langt igjen for en likestilt verden der folk får leve i frihet til å styre sin egen skjebne. Vi kan gjøre noe med det, cluet er bare å vite hva???