Tag Archives: munch

Ekte varme…

picture-0212Hun fikk til slutt navnet “Omfavnelsen” Hun klemmer seg seg selv fordi hun trenger en klem. Å klemme seg selv er ikke det dummeste man kan gjøre, men likevel en fattig trøst mot ekte vare. Hun er alene i kveld og igrunn litt alene generelt. Derfor ender hun tidevis opp med å en slik selv-klem. Det er noe rolig over henne. Vet ikke om det er den harmoniske grønn-fargen, fassongen på hennes kurvete kropp eller mangelen på et ansikt. Hun er akkurat så dramatisk og så stilferdig som hun selv ønsker å være. Kroppen er usminket og den bukter seg frem i rommet. Den holder ikke tilbake, men lar seg folde ut. Hennes høye klem er sjarmerende krampeaktig og man må nesten le, der hun står og holder om seg selv. Som en kontrast mot den grønne bakgrunnen kommer det lange røde håret. En rødfarge som minner om Munchs røde toner. Rødt symboliserer lidenskap, men kan og la tankene vende mot blod og døden. Rødt bringer inn balanse og sørger for at det hele ikke blir platt. Jeg får lyst til å klemme henne, kanskje varme henne og verne om henne – er det da en slik “selv-klem”, eller blir det hele en luftig handling uten resultat? Hun fryser ikke, hun er heller varm. Hun har funnet varmen med seg selv på et vis. Eller er det en lykketenkning, kan man noen gang finne varmen med seg selv, eller trenger man det andre mennesket? Å leve med seg selv er urisikabelt, kan ikke gå helt galt. Det er ukomplisert, det er en egotrip nærmest. Man går glipp av den store klemmen. Hun klemmer seg selv i kveld, men hun venter på at noen skal komme og vise henne ekte varme.

Mitt neste prosjekt skal la seg influere av art nouveau. Det er en fantastisk retning innenfor kunsten som hyller det vakre, myke, feminine og estetiske. Den er ikke minimalistisk, men tillater seg å fylle sin plass, slippe seg helt fri i en vandrende strek som bølger seg over arket som en slags rullende orgasme. Den er sensuell og en fryd for beskueren. Den har tidligere og vært en del av mange av mine kull og blyant tegninger, nå skal den og få prøve seg i det oljete ellement.

Omfavnelsen, olje på lerret 60*90 cm, 2009, Trine Svendberg

Nabokrangel for Munch

http://www.dagbladet.no/2009/03/27/kultur/arkitektur/munch/munch-museet/deichmanske/5492673/

Endelig får Munch som fortjent! Lenge har Munchs vakre bilder blitt neglisjert og nedvurdert til et gammelt, slitt bygg utenfor bykjernen. Nå skal de komme til sin rett i noe som ser ut til å bli et fantastisk bygg side om side med Operabygget. Munch er uten sidestykke Norges mest kjente kunstner, at han nå får disse lokalene i gryta av Oslo er en jubel! Syns denne artikkelen dog sier mye om Norge og Nordmenn. At man bekymrer seg over at Operabygget nå vil kunne falle i skyggen, ærlig talt. Dette blir litt som naboer som konkurerer om å den fineste bilen eller største båten. Vi snakker om kulturskatter og kulturnorge, vi skal være glad for at hovedstaden nå tar en vakrere form og igjen kan bli en stolthet for Norge. Oslo har i flere år vært et trist syn for øyet, preget av oppussinger, veiarbeide og grå, trøtsomme bygg. Med Operabygget fikk det en kraftig ansiktsløftning, og nå med et nytt Munch museum side om side, har vi lysere og mer estetisk tider i vente. Jeg tror disse byggene vil støtte oppunder hverandre og fungere som en vakker helhet, heller enn å konkurere mot hverandre. Gleder meg stort til å se Munchs vakre bilder i nye omgivelser og mye mer tilgjengelig for folket!

Den uoppdagede dimensjon – kunstens verden!

“the work of art must have neither reason nor logic. In this way it approaches the dream and the mind of the child.” -Giorgio de Chirico

Flott sagt, og så korrekt og deilig på samme vis. Kunst og kreativ utfoldelse trenger ikke fylle krav, følge oppskrifter eller gi spesiell mening. Kunst er først og fremst et uttrykk fra kunstneren, en lek, en lengsel, en følelse, et budskap eller hva det måtte være. Kunsten kan bevege seg fra det alvorlige og tekniske som rembrandt sin nattevake til chagalls lekne og løse uttrykk i sine fantasibilder med geieter som spiller fiolin og par som elsker i skyene. Kunsten byr på absolutt alt. Og det skal den gjøre. Det er opp til kunstneren å skape sitt utslipp for fantasien og lengselen og så er det opp til oss å enten forstå eller bli fascinert eller kanskje forkaste det hele. Ser man på en av mine favoritter, Munch, er meningene i alltid vært splittet. Noen vil kalle det smørereier og uferdige produkter. Mens andre oppfatter de dype ekspresjonistiske trekkene i maleriene, og forhåpentligvis lar seg gripe med i de menneskelige intrigene i livets løp som spiller seg ut på hans lerreter. For meg kan lite måle seg med atmosfæren som slår imot en i Munch-rommet på nasjonal galleriet. På samme sted i et annet rom, finner man Tideman og Gude. Disse må også studeres og begripes i sine geniale strøk, dog for meg personlig blir disse mer intetsigende utover det at de er teknisk flotte. Monet, med sine lekne, hurtige penselstøk. Ingen har verken tidligere eller senere klart å fange morgenlyset eller solnedgangen eller en dam med liljer slik som monet. Man kan kjenne luften og lydene og atmosfæren bare ved å se på bildene hans. Om kunst kan man holde på i evigheter, og det hender jeg gjør det og. Ser man på sitatet jeg startet med i sammenheng med kunsthistoriens uendelige utviklinger og nyskapninger, gir det mening. Kunsten eier ingen fasit, den er som en drøm,…eller et barns uskyldige sinn. Den er totalt fri og din egen faktisk. Har man et ønske om å utfolde seg, skal man aldri være redd for å ikke være god nok, for det er det ikke noe som heter. All kunst er viktig kunst, også den som utfoldes i et mørkt og fuktig kjellerrom en sen høstkveld. Kunsten berriker folks liv, enten man utøver den eller tar den inn over seg, så lenge man er åpen for den og ser kvaliteten ved den. Det kan sammenliknes med å se en god film, bare at her har man kun et stillbilde, fanget av en kunstner på en gitt tid, og kanskje er bildet kun en fantasi, eller kanskje det har eksistert. Et bilde gir deg en ny opplevelse hver gang du ser på den. Neste gang du kommer over Mona Lisa, ta en ekstra god titt. Hun prøver å si deg noe! Hennes blikk og smil har alltid vært en gåte. Og kunsten er en gåte, men la den være det, og ikke vær redd for den, la deg rive med, med eller uten pensel.