Igår så jeg en svensk film kalt Den nya människan (eller noe sånt). Filmen tok for seg tvangssteriliseringen av svenske friske og ikke friske kvinner på femtitallet. I utgangsspunktet et tungt tema å fordøye over en flaske rødvin en sen lørdag kveld, men valgte likevel å se den. Da filmen tok slutt, strømmet tårene. Det er rart, for et tema som tvangssterilisering er neppe noe vi tenker mye på i våre dager. Men denne filmen virkeliggjorde temaet på en brilliant måte. Og jeg kjente at den virkelig fikk meg til å gå litt i meg selv. Ikke bare på dette temaet, men også på at andre mennesker i nær fortid og i nåtid lever i ganske så anderledes siutasjoner enn hva jeg selv gjør. Femtitallet er ikke lenge siden, men livssituasjonene var himmelvid forskjellig fra hva vi opplever i dagens norske velferdssamfunn. Norsk ungdom vet ikke hvor godt de har det. Og innimellom trenger vi en film eller en oppvekker for å få oss til å se ting mer i perspektiv. Jeg kjente nesten at jeg skammet meg litt fordi jeg aldri hadde oppdaget temaet tvangssterilisering. Dette rammet selvsagt mange svakere stilte, men også helt normale piker, i fattige familier vel og merke. Og den ydmykelsen det er å gjøre et slikt inngrep mot ens vilje og mot all fornuft kan vanskelig beskrives godt nok. For en kvinne på femtitallet ga dette ganske dårlige fremtidsutsikter. Karriere var vanskelig og familie enda vanskeligere. Og slikt skjer sikkert i dag og. Eller andre situasjoner der friske mennesker eller mennesker med mindre evne til å si i fra tvinges til å leve på uverdig vis. Maktesløshet er vel det beste ordet på slikt. Menneskehistorien har mange slike maktesløse skjebner i seg, og det er ikke mulig å endre fortiden, men det er viktig å se den og ta lærdom, selv for en nyetablert nordboer som kjemper seg gjennom hverdagen av forventninger og statusjag. Kanskje er det ikke så ille likvel. Vi lever da i det minste i en tilværelse preget av frihet til å velge, vi har mat på bordet og høstens nye trender i skapet. Selv er jeg 24 år og eier både hus og bil. Dette er ingen selvfølge for unge i andre land og andre tidsaldre, men for oss er det det. Og det skal vi være utrolig takknemelige for, iallfall innimellom… Det er viktig å vite hva fortiden har kjempet med og utrettet for at vi har kommet dit vi er i dag. Og det er enda mer viktig å vite at det er langt igjen for en likestilt verden der folk får leve i frihet til å styre sin egen skjebne. Vi kan gjøre noe med det, cluet er bare å vite hva???
Monthly Archives: October 2008
Den uoppdagede dimensjon – kunstens verden!
“the work of art must have neither reason nor logic. In this way it approaches the dream and the mind of the child.” -Giorgio de Chirico
Flott sagt, og så korrekt og deilig på samme vis. Kunst og kreativ utfoldelse trenger ikke fylle krav, følge oppskrifter eller gi spesiell mening. Kunst er først og fremst et uttrykk fra kunstneren, en lek, en lengsel, en følelse, et budskap eller hva det måtte være. Kunsten kan bevege seg fra det alvorlige og tekniske som rembrandt sin nattevake til chagalls lekne og løse uttrykk i sine fantasibilder med geieter som spiller fiolin og par som elsker i skyene. Kunsten byr på absolutt alt. Og det skal den gjøre. Det er opp til kunstneren å skape sitt utslipp for fantasien og lengselen og så er det opp til oss å enten forstå eller bli fascinert eller kanskje forkaste det hele. Ser man på en av mine favoritter, Munch, er meningene i alltid vært splittet. Noen vil kalle det smørereier og uferdige produkter. Mens andre oppfatter de dype ekspresjonistiske trekkene i maleriene, og forhåpentligvis lar seg gripe med i de menneskelige intrigene i livets løp som spiller seg ut på hans lerreter. For meg kan lite måle seg med atmosfæren som slår imot en i Munch-rommet på nasjonal galleriet. På samme sted i et annet rom, finner man Tideman og Gude. Disse må også studeres og begripes i sine geniale strøk, dog for meg personlig blir disse mer intetsigende utover det at de er teknisk flotte. Monet, med sine lekne, hurtige penselstøk. Ingen har verken tidligere eller senere klart å fange morgenlyset eller solnedgangen eller en dam med liljer slik som monet. Man kan kjenne luften og lydene og atmosfæren bare ved å se på bildene hans. Om kunst kan man holde på i evigheter, og det hender jeg gjør det og. Ser man på sitatet jeg startet med i sammenheng med kunsthistoriens uendelige utviklinger og nyskapninger, gir det mening. Kunsten eier ingen fasit, den er som en drøm,…eller et barns uskyldige sinn. Den er totalt fri og din egen faktisk. Har man et ønske om å utfolde seg, skal man aldri være redd for å ikke være god nok, for det er det ikke noe som heter. All kunst er viktig kunst, også den som utfoldes i et mørkt og fuktig kjellerrom en sen høstkveld. Kunsten berriker folks liv, enten man utøver den eller tar den inn over seg, så lenge man er åpen for den og ser kvaliteten ved den. Det kan sammenliknes med å se en god film, bare at her har man kun et stillbilde, fanget av en kunstner på en gitt tid, og kanskje er bildet kun en fantasi, eller kanskje det har eksistert. Et bilde gir deg en ny opplevelse hver gang du ser på den. Neste gang du kommer over Mona Lisa, ta en ekstra god titt. Hun prøver å si deg noe! Hennes blikk og smil har alltid vært en gåte. Og kunsten er en gåte, men la den være det, og ikke vær redd for den, la deg rive med, med eller uten pensel.
Ansvarsløse billister skamme seg grådig!
Sertifikatet, eller lappen på godt norsk. Hva skulle man gjort uten…hvilken glede og frihet var det ikke å få kjøretillatelse. Utrolig gøy, kjøre dit man skal, komme frem, være den med bil som kan kjøre rundt på folk, utrolig trivelig liksom… Det er gøy å kjøre bil, gire, svinge, gasse, parkere, herre over veien! Men med dette følger et enormt ansvar, og ikke minst risiko, the dark side. For det er nok vanskelig og egentlig se realiteten i hva en bil i hastighet egentlig innebærer og kan forårsake. Man kan jo prøve å forestille seg mentalt hvordan det vil kjennes å få en totalt hard tung gjenstand mot seg i 40 km/t. Dette er en lav hastighet, men menneskekroppen er myk og skjør, med muskler, nerver, sener og ben, i tillegg til en del livsnøkvendige indre organer. Se for deg et enkelt fall fra en gardinstige,…gjør vondt.
Grunnen til dette innlegget er en relativt privat affære, men kan likevel være en slags apell til alle billister der ute. En veldig nær og kjær person av meg ble igår påkjørt av en ung billist. Det var lørdag kveld på torget i byen. Alle som har kjørt gjennom et bysentrum en lørdag kveld, vet at dette er et tidspunkt man bør være ekstra observant, folk har drukket og er mindre oppmerksomme enn normalt. Denne bilen hadde på ingen måte sett seg for og endte med å kjøre over kvinnens ben. Hun hadde sett bilen komme, men akkurat for sent. Livredd, som enhver ville blitt, klarte hun å kaste seg ut mot siden og havnet derfor ikke totalt under bilen. Sjokkert og usikker på hva som egentlig hadde skjedd lå hun der. Bilen. Sjåføren. En ung kvinne kom ut fra passasjer siden, spurte gikk det bra til kvinnen som lå der i tåka. Kvinnen kikket ned på kroppen, den så hel ut, og stammet frem et ja. Bilen kjørte så videre!!! Kvinnen klarte så vidt å komme seg på benene, og karet seg hjem til leiligheten, ingen hjalp henne eller spurte om det gikk bra. Idag har hun kommet seg på legevakten og har nå to bein som kommer til å bli bra igjen, takk gud, men de gjør vondt og det kommer til å ta tid. To ting kan man påpeke 1) det å bli påkjørt av en bil for så å bli forlatt til deg selv er utrolig traumatisk og nedverdigende 2) det er veldig ulovelig å kjøre på noen, for så å nærmest stikke av! kvinnen var i sjokk og redd og ikke nykter, bilisten og hans kjæreste burde uansett tatt henne til legevakta og meldt saken til politiet. Var de påvirket selv kanskje?? Og dette var på torget en lørdag kveld, noen har utvilsomt sett hendelsen og totalt tatt avstand fra alt ansvar. Kjenner jeg blir kvalm og sint på engang. De var unge og ble sikkert redde, men dette var totalt uansvarlig, ulovlig og respektløst. Hadde hun vært en gammel dame kunne hun dødd av sjokket uten at de hadde merket det, da hadde de vært drapsmenn! Det er utrolig frustrerende å vite at så mange uerfarne sitter bak rattet hver eneste dag. Skal man ikke føle seg trygg når man en lørdag kveld i feststemning beveger seg over torget engang… Det hele kunne gått mye mer smidig, hadde gjerningspersonen bare være mer ansvarlig og mindre egosentrisk! Jeg håper han og hans vakre unge kjæreste idag ligger med en angst og skam over hva de har gjort! Og tenk dere om neste gang dere setter dere bak rattet, det er ikke godt å blir truffet av en bil, og det er ikke greit å være den som treffer en person med bilen. Mørketiden har kommet, vær observange! Det kan være din venninne, kjæreste eller familie som blir utsatt neste gang, la oss å håpe i det minste at gjerningsmennene da er tøffe nok til å ta ansvar og rydde opp i situasjonen!