Julen nærmer seg faretruende folkens! Dere tror kanskje at det er høsten som lurer rundt hjørnet…dere tar feil, høsten er nemlig en illusjon, en forkledning av julen, det er julen som er like rundt hjørnet. Løvet faller av trærne og det samme gjør eplene for så vidt, huset begynner å bli “huskaldt” og høstmoten er på plass. Alt dette er en skremmende kort fase som har sitt høydepunkt på det nyadopterte halloween (pass på å kjøpe inn godis, barn kan være ganske utspekulerte og nådesløse). Også er jula der, bokstavelig talt, og jula starter tidligere for hvert år (ille med denne handelsstanden som ønsker å lure pengene ut av gud og hvermann..). Eller gjør den egentlig det??? Har noen sjekket denne påstanden noen sinne? For det er faktisk ikke slik. Jula startet nøyaktig på samme tidspunkt hvert bidige år, slik har det ihvertfall vært de siste 20 årene (før det vet jeg ikke stort om). Butikkene handler varene sine av grossister, grossister får varene fra produsenter and so on. Det er ikke slik at butikkene bare tilfeldig en dag i oktober kjeder seg, og får et slags innfall om at nå skal vi dekke på til jul, frem med treet. Dette er en evig syklus, fra at varene blir sendt ut, til at dekoratøren kommer, til at julebutikken er et faktum. Så når nissene nå utover høsten begynner å “poppe” opp i butikkene skal man tenke på to ting før man uttaler seg og,…vel la oss innse det, syter, 1) jula starter så og si likt hvert eneste år, litt avhengig av om man bor på bygda eller i storbyen 2) tiden beveger seg fort og ja, handelstanden ønsker å tjene penger, ellers hadde den ikke hatt sin rett, derfor må den starte da den gjør, og ikke to uker før jul. Da er det nemlig for seint! Når alt dette er sagt, er jeg ingen stor fan av jula. Den er stressende, unormal og overveldende. Mange mennesker sliter med konseptet jul, pynte seg, treffe familie, være lykkelig. Jula bærer veldig mye press med seg. Og den koster mye penger. Mange, veldig mange gaver er bortkastet og havner langt inne i et skap. Så hva gjør man, reiser til syden og later som den ikke eksisterer. Eller skal man pine seg gjennom den. Vel, jeg har ikke noe godt svar. Annet enn at man må lære seg å leve med den, finne en form som fungerer. Kanskje kan man styre tempoet selv, mer enn hva man føler at man kan. Begrense det store antall selskaper, ikke kyle nedpå femten kilo julemarsipan, takke nei til akevitt nummer tyve og ikke ruinere seg helt på unødvendig dyre gaver. Hjemmet trenger heller ikke se ut som en nisselåve, det er lov å beholde noe av dets originale interiør! Bruke jula som oppladning, en god anledning til å gå lange turer, snakke med kjære og ta vare på seg selv… Jula er et mysterie, en høytid som kommer hvert bidige år om en vil eller ei. Så man har to valg, enten være ulykkelig og lukke øynene og vente på at den skal gli over, eller prøve å finne sin egen form for jul.

Faktumet er, og her kommer egentlig hele poenget, julen melder sin ankomst, høsten er her, men det er bare en kort kort tid. Nissene marsjerer, gavene skal snart kjøpes og ribba snart inntas. Så forbered dere, og vit at jula ikke kommer særdeles tidlig i år, den kommer alltid så tidlig. Vi vil alle tjene penger, også handelsstanden.

Et av de aller største spørsmålene i menneskeheten må vel sies å være opprinnelsen av vår eksistens. Flere religioner har som en følge av dette oppstått, og det er mange som mener å sitte på den absolutte sannhet. Men akkurat nå, der jeg befinner meg i mitt så langt 24 år lange liv, er det ikke dette jeg ønsker å finne svaret på. Nå har jeg mer enn nok med å finne ut av selve jeg’et. For det er vel der man bør begynne. Finne ut av hva eller hvem er jeg, hvorfor er jeg og hva er meningen med meg og min eksistens i forhold til alle andre jeg’er der ute. Og deretter kan man dra det enda litt lenger og se den store helhet i menneskeheten.

Ofte er det så rart å være et “jeg”. Man har en kropp og en stemme og en mening og en handlekraft. Deretter har man tilværselsen man har bygd opp rundt seg. Venner, familie, livspartner, jobb, hobbyer osv. Alt dette har sakte men sikkert vokst frem, og man kan når som helst endre på den eller nære den. Og følelsen av å være låst i en tilværelse er vel strengt talt ikke reel? For man har faktisk alltid et valg om å forlate alt og starte på nytt. Men så enkelt er det jo sjeldent. Uansett, en liten avsporing der. Det jeg ser etter her, er nettopp dette med hvem er jeg, når man stripper alt ned til basics. Mine tanker, hvor kommer de fra, denne kraften eller energien som er iboende ethvert menneske og som definerer enhver, kommer den fra tidligere generasjoner, eller oppstod den da vi ble født. Og ikke minst, hvor blir den av? Dør den med kroppen, eller farer den videre til neste skjebne.

Også var det dette med jeg’et igjen da. Hvordan skal man tenke her. Skal man se seg selv som en resurs som bør gjøre mest mulig godt rundt seg, ofre seg for verdensfreden og de sultende barna, eller skal man ta en annen tilnærmelse, tenke at man lever på lånt tid og bør få mest mulig ut av det livet man har fått tildelt. Altså hvor egoistisk bør man være eller hvor selvoffrende bør man være. For å være helt ærlig respekterer jeg begge disse valgene. Flott med mennesker som mor theresa og nelson mandela, som har gjort så mye for så mange. Men også flott med alle andre, som gjør så godt de kan for å leve et tilfredsstillende liv, som sparer opp til å kjøpe drømmebåten, eller får gitt ut en bok, eller pusset opp et gammelt hus. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på sine egne interesser og for å ønske det beste for jeg’et. Man skal aldri klatre over lik for å oppnå selvtilfredshet, men man skal ta vare på seg selv og ta hensyn til tanker og intuisjoner som best mulig rådgir oss om hva som er best for oss selv. Dette er ikke egoisme!

Jeg kom aldri helt til saken her…men som jeg også sa innledningsvis, jeg’et er en gåte og kan ikke på en enkel måte forklares eller forståes. Det vi vet for sikkert, er at vi alle har et jeg, og at vi ofte handler for jeg’ets beste på et eller annet vis avhengig av hva det er som tilfredsstiller oss. Kommer tilbake til dette i en senere blogg 😉

Idag opplevde jeg noe utenom det vanlige…en person snakket til meg, en vilt fremmed tok kontakt med et annet vilt fremmed menneske. Det hele oppstod under nedpakkinga av varer i kassa på rema 1000. Hvem ville trodd…han rett og slett snudde seg mot meg og stilte meg et spørsmål: skal du på konserten imorgen? Ble glad og tenkte at han så trivelig ut og nå lurer han på om jeg skal på konserten imorgen…kjenner jeg ham, men ikke husker det kanskje? Men jeg gjorde ikke det, aldri sett mannen før. Han var en god del eldre enn meg, og nå stilte han meg altså et spørsmål, i kassa på rema, en onsdag formiddag. Jeg spurte om hva slags konsert det var, og han la ut om intimkonsert og utstilling og drikke og nøtter og at dette skulle bli riktig så koselig…han pekte ned på varene han hadde handlet, som jo var nøtter og øl. Da jeg spurte hvem det var som skulle opptre, kom det ikke som noe sjokk, at det jo nettopp var mannen jeg snakket med som var entertaineren. Og vet du hva, jeg ble så glad av det hele. En vilt fremmed som tar kontakt, i kongerike Norge, her ingen faen tør å titte på hverandre engang. Og ikke nok med det, men mannen virket genuint glad og stolt over det som skulle skje, og kanskje litt nervøs…tenk om ingen kommer? Han så ut til å være på en god plass i livet, og jeg er glad han ville dele det med meg, for vi bør bli flinkere til å leve livet sammen, og ikke bare sture oss inne i vår trygge, lille, ensomme, angstfylte tilværelse. Ikke rart så mange i norge lever i depresjon, det er jo ingen som ser dem, eller snakker til dem! Så gå ut og snakk til en vilt fremmed, om det så er over kassa i rema, eller med postmannen, eller din gamel nabo! Livet er ment for å deles folkens, og du er en interessant verdensboer, okke som!