Gå ut og ta del i livet!

Idag opplevde jeg noe utenom det vanlige…en person snakket til meg, en vilt fremmed tok kontakt med et annet vilt fremmed menneske. Det hele oppstod under nedpakkinga av varer i kassa på rema 1000. Hvem ville trodd…han rett og slett snudde seg mot meg og stilte meg et spørsmål: skal du på konserten imorgen? Ble glad og tenkte at han så trivelig ut og nå lurer han på om jeg skal på konserten imorgen…kjenner jeg ham, men ikke husker det kanskje? Men jeg gjorde ikke det, aldri sett mannen før. Han var en god del eldre enn meg, og nå stilte han meg altså et spørsmål, i kassa på rema, en onsdag formiddag. Jeg spurte om hva slags konsert det var, og han la ut om intimkonsert og utstilling og drikke og nøtter og at dette skulle bli riktig så koselig…han pekte ned på varene han hadde handlet, som jo var nøtter og øl. Da jeg spurte hvem det var som skulle opptre, kom det ikke som noe sjokk, at det jo nettopp var mannen jeg snakket med som var entertaineren. Og vet du hva, jeg ble så glad av det hele. En vilt fremmed som tar kontakt, i kongerike Norge, her ingen faen tør å titte på hverandre engang. Og ikke nok med det, men mannen virket genuint glad og stolt over det som skulle skje, og kanskje litt nervøs…tenk om ingen kommer? Han så ut til å være på en god plass i livet, og jeg er glad han ville dele det med meg, for vi bør bli flinkere til å leve livet sammen, og ikke bare sture oss inne i vår trygge, lille, ensomme, angstfylte tilværelse. Ikke rart så mange i norge lever i depresjon, det er jo ingen som ser dem, eller snakker til dem! Så gå ut og snakk til en vilt fremmed, om det så er over kassa i rema, eller med postmannen, eller din gamel nabo! Livet er ment for å deles folkens, og du er en interessant verdensboer, okke som!

1 thought on “Gå ut og ta del i livet!

  1. Hm!

    Tror du har litt rett her. I Norge har vi bodd altfor spredt i altfor mange generasjoner. Nå bor de fleste av oss nærmere hverandre, men selv på rema 1000 er det liksom en fjord eller en litt mørk skog mellom oss allikevel.

    Jeg kan forresten innimellom like å vandre i en litt mørk skog. Men gjør det helst ikke alene altså.

    🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *