Til min mors femtiårsdag fikk hun bildet “kvinne for sin hatt”. Nå viderefører jeg ideen fra den gang, og lager en bildeserie av kvinner med hatt. Mens “kvinne for sin hatt” var laget av kull, kommer dette til å bli i olje. Visjonen er elegante, feminine, men også sårbare bilder. Første kvinne er så og si klar. Jeg er svært fornøyd, og føler at bildet representerer meg på så mange vis, samtidig som det er et ganske nytt uttrykk for meg. Bildet har og lært meg mye nytt, eller jeg har lært meg selv mye nytt via bildet. Det er dette jeg mener med at ingen skole lærer deg å male, det er noe du gjør selv mens du arbeider. Jeg ser for meg at bildeserien vil bestå av tre til fem bilder med lignende uttrykk og motiv, men altså forskjellige kvinneskikelser og hatter – og ikke minst farger. Foreløpig sliter jeg med å finne flere lerreter i samme format som den første kvinnen (langt og smalt), men gir ikke opp så lett. Formatet er nemlig helt vesentlig for denne serien.

Ved siden av kvinner med hatter, jobber jeg også med bilde-serien som tar utgangspunkt i mitt maleri “bøyde greners magi”. Dette er en serie jeg lenge har tenkt at jeg skulle jobbe videre med. Den startet egentlig med “blomst ved legeme”, men “bøyde greners magi” dro meg nok mye nærmere et slikt resultat jeg letet etter. Jeg lager nå en ny versjon som vil få litt andre farger og med noen nye elementer. Det er alltid pirrende å skulle videreføre et bilde til å skape nye bilder med nye kvaliteter. Jeg har troen på det nye bildet. Det viktige er at bildene i en serie jobber sammen, uten å ta glansen fra hverandre, men heller skape en helhets følelse, en forening mellom de.

Felles for begge disse seriene er kanskje hatten. Jeg elsker hatter. Jeg husker som barn forretningen som solgte hatter i Haldens gågate. Hatter i alle farger og former. Noen myke, noen harde. Noen hadde til og med fjærer på seg. Jeg husker at jeg prøvde hatter, et lite barn som leker voksen. Hatter er i dag en utryddet art som kun sees på de kongelige. Jeg ønsker ikke å gå med hatt, jeg bare fascineres av den ekstreme eleganse en kvinne med hatt utstråler. Derfor er hatten med i begge disse seriene jeg her snakker om. Jeg liker å jobbe med slike serier. Det har jeg gjort mye innenfor kulltegningene mine, men nå er altså målet og jobbe mer iherdig med olje som middel. På denne måten kan man hele tiden komme videre og utvikle sine helt særegne uttrykk. Og selv om jeg kaller det ulike serier, så er det viktig å poengtere at alle mine bilder er en bit av meg, og derfor likevel henger sammen med min strek og mine farger og visjoner.

“Kvinne for sin hatt” kull på akvarellark A3, 2009 og “Bøyde greners magi” olje på lerret 70×90, 2009

Folk som passerer, tiden som ligger i luften. De mange ord som utveksles, et smil, en latter. Og for meg Stillheten. Munner beveger seg, og vakre mennesker, mennesker av visdom, av livet, beveger seg i den. Knirkende gulv av føtter som trår over, undrende øyne som treffer deg, og den underlige ro. Stillheten om deg og meg, Stillheten om livet. Lyder er fiktivt, et middel til forståelse, til krangel og til sorg, til varme følelser og til forvirring. Stillheten er ekte. En myk følelse av mening spres i meg, og jeg har det godt i dette rom. Livet har en mening, jeg kan bare ikke se den, men jeg kjenner den. Stillheten har bragt den til meg, og jeg har tatt den i mot. Stillheten er konstant, en liten stund…

“Stillhet”, kull på akvarellark, A3, 2009, 1700,-, Trine Svendberg

Da var etter en lang utvelgelse, et knippe bilder berammet og prissatt for utstilling. Prøvde å ta hensyn til flere ting ved utvelgelsen. Vil selvsagt velge noen bilder jeg tror vil kunne selge, men samtidig vil jeg også ivareta mitt uttrykk som kunster, mine motiv og mine temaer. Jeg ønsket også å ta hensyn til hvilke bilder som skal henge sammen, og at det samtidig skal være en viss varisjon i bildene. Derfor har noen gode bilder fått stå over til fordel for andre. Jeg tar uansett med de bildene som ikke fikk ramme, så kan jo kunden få velge selv (en ramme er lett å ta av og på, så her er det ingen hinder). Men nå er det jo slik at de som henger på vegg, er de som får oppmerksomhet. Jeg ble til slutt tilfreds med valget. Nå er alle bilder bært ut i bil, untatt det ferskeste maleriet – det står fremdeles til tørk. Det står nå fremfor en vedovn som fyrer på fult, noe som gjør stua ganske ubehagelig varm – men alt for kunsten, er det ikke det man sier… Sitter her med en rar følelse nå. Slik er det hver gang bildene skal stilles ut. Er nesten litt trist. Er selvsagt glad og stolt, men altså litt overstyrt av en slags melankoli og tomhetsfølelse. Om to timer setter vi igang med opphenging av bilder og jeg kjenner en slags angst for alt som kan gå galt, at lokalet er for lite, at det ikke finnes godt nok oppheng og så videre. Tenker at det ikke er grunn til å engste seg, men noen ganger gjør man det uten å egentlig kunne kontrolere det og heller ikke kunne begrunne det, annet enn med at angsten bare er et faktum. Forhåpentligvis vil alt kjennes mye bedre etter imorgen, når utstillingen er et faktum!

Endelige tider for utstillingen blir: onsdag 21. april til og med søndag 25. april. Vi åpner dørene og tar i mot strømmen av kunstelskende, skjønne mennesker (det er dere ja!) kl tolv og stenger og drar hjem kl fire. Så da er det bare å krysse fingre og håper på det beste. Det er viktig å huske at vi ønsker alle velkomne og setter stor pris på at folk kommer og ser bildene våre, om vi selger noen bilder i tillegg er det kun en bonus. Så ta det som en tur, enten om du trasker alene eller sammen med venner og familie 🙂 Og stedet var altså Gamlebyen i Fredrikstad på Binggården (kirkegata 31).