Han griper tak i henne. Eller er det hun som griper tak i ham! De griper hverandre, og tiden opphører. Varmen stiger i dem og dobles på få minutter. Det er fuktig, det er mykt. De hører sammen, akkurat nå. Sammen smelter de. Deres møte danner en sirkel. Og jorden går rundt. Lyden forsvinner, det er så stille. Felles banker hjertene og de er ikke lenger alene, de er sammen. Et sekund, et minutt, en time. Akkurat nå kan ingenting løsrive dem. Lepper skaper kontakt og god energi strømmer fra den ene til den andre og tilbake igjen. Huden gløder og den kribler. Verden spiller ingen rolle, det er møtet som eksisterer. Sammen griper de tak – i hverandre, denne stund!
Kysset, kull på akvarellark, A3, 2009, Trine Svendberg
I vinden fra palmene kjennes varmen fra underlaget. De greske steinene stiger sakte opp i grader og solen er stor. Den er het. Sortkleddemenn og bittesmåkoner. Øyne store og brune som nøtter stirrer i det du passer. Lette klær og svetteperler som lett tørkes bort, for så å gjennoppstå. Kirkeklokker ringer, klokken går. Toner fra munnspill nærmer din hørsel. En gjenkjennelig melodi du bare ikke kan finne på tungen. Tramper i takt og knipser en finger. Smilet strekkes ut, du blir glad, men vet ikke hvorfor. Kan ikke sette fingeren på det. Melodi blir sang og musikk. Små barn danser i skyggen. Krusifikser og hvite kalkbygg er det øyet registrer. Håret strykes bort fra pannen, den er våt. Klær fester seg til kroppen. Det er deilig. Du ønsker å være i solen, bli som solen. Du stråler i dens varme. Sanden fyker langs bakken. En hindring ber deg gå rundt. En mann med bøyd hatt kikker opp. Men du passerer, uten å se. Toner fra munnspill endrer melodi. Denne kjenner du…hva var det den het. Melankolien strømmer i deg – “BangBang”. Hjertet river i deg og du vet ikke hvorfor, men i dagens glede ønsker du brått å gråte. Puster dypt, snur deg om. Et lite øyeblikk fester seg i deg, og du glemmer det aldri. Men hva var det som skjedde? Menneskene forsvinner inn i de hvite veggene og din vandring tar snart slutt. Toner fra munnspill blir alt svakere, og til slutt er de brått helt vekk. Svetten tørkes vekk, sommerklær blir vinterklær. Den greske tur er blott historie, men øyeblikket forsvinner aldri. Og en fornemmelse av å ha gått glipp av noe banker.
Ari Behn
Fra hektiske dager. Inntrykk og mennesker. Sitter man her og det er igjen stille. Hjertet henger ikke med, det står fremdeles i femte gir og kroppen vil fremover. Men dagen vil at jeg skal roe ned, puste rolig og nyte dagen. Men jeg vil ikke. Foten tramper en urolig tone og sinnet er destruktivt. Alt er vrangt og alt er feilprodusert. “Elsk meg imorgen er alt som jeg klarte å si”. Jeg er ikke alene, fantomet besøker flere enn meg. Men det er mitt liv, det er min time og min skjebne. Tårer ønsker å vise seg, men viljen er sterkere. Og jeg resignerer, jeg puster og jeg beveger meg. Jeg ser mennesker gå forbi, jeg ser dem ikke. De er skygger som glir forbi i en atmosfære kun jeg kan se. Himmelen er tung. Vinden skriker i mine ører. Huden er trang. Jeg vil ut av den. Jeg vil fly av sted og finne harmoni. Dagen er destruktiv. Men den er del av mitt liv, min verden.
Utstilling over for denne gang. Jeg kjenner igjen den vemodige følelsen. Bildene rekker ikke mer enn å kjenne duften av lokalet før det hele er en saga blott og de igjen pakkes ned. En familie av bilder, spor etter kreative stunder. Idag har en gledelig avskjed funnet sted. “Omfavnelsen” har skiftet hjem. Jeg er stolt av mitt produkt og håper og tror at det vil komme til glede for andre enn meg selv. Det er knyttet en glede og en rumling til det å gi fra seg et verk. Aller mest føler jeg meg kry og at jeg har nådd frem. Samtidig kom avskjeden så brått på og på tre minutter var det hele over.
Svever i luften og kjenner hver partikkel av kroppen. Din kropp mot min og varmen som danser rundt oss. Berøring av ekte vare, av livet og av illusjonene. De vakre illusjonene som gjør det hele meningsfylt. Virkeligheten er lagt til side. Bekymringer lagt til side. Det vonde lagt til side. Det er fingertupper som leker gjennom stoffene, søker og finner – roen av pust som møter pust. Hverdagen opphører og jeg kan innfinne meg i fantasien og i leken.