Tag Archives: utstilling

Hvaler utstilling!

Tiden løper av gårde og brått er dagen kommet. Idag hentet jeg det siste bidraget mitt hos rammemannen. Det er på tide å sette utstillingen i sving. I morgen skal alle mine barn pakkes og fraktes til Hvaler. Akkurat som før sist utstilling har jeg en rar og sørgmodig følelse i magen. Det er nok noe med den sårbarheten det innebærer å stille ut for andre mennesker. Jeg elsker mine bilder, men hva vil vel andre mene og tenke? Og jeg er alltid engstelig rundt det praktiske, opphengingen og organiseringen. Denne gangen er vi bare to, så det bør vel forenkle. Føler at jeg har valgt ut de rette bildene for utstillingen, og håper at flest mulig vil ta turen innom vår utstilling, som altså er på Hvalerhallen Cafe. Imorgen ordnes alt på plass og på lørdag braker det løs, for deretter å vare helt til søndag 4 juli, 9-15. Over er det siste bildet som akkurat så vidt rakk være med på vår sommerutstilling 🙂

 Min følgesvenn, olje på lerret, 100x120cm, 2010, 9 500,- ,Trine Svendberg

Nok en avskjed – nok en kunstnerglede!

Picture 021Utstilling over for denne gang. Jeg kjenner igjen den vemodige følelsen. Bildene rekker ikke mer enn å kjenne duften av lokalet før det hele er en saga blott og de igjen pakkes ned. En familie av bilder, spor etter kreative stunder. Idag har en gledelig avskjed funnet sted. “Omfavnelsen” har skiftet hjem.  Jeg er stolt av mitt produkt og håper og tror at det vil komme til glede for andre enn meg selv. Det er knyttet en glede og en rumling til det å gi fra seg et verk. Aller mest føler jeg meg kry og at jeg har nådd frem. Samtidig kom avskjeden så brått på og på tre minutter var det hele over.

Med avsluttet utstilling kjenner jeg at jeg nå ønsker mer. Jeg vil skape, jeg vil gi, jeg vil kjenne gleden av sluttprodukter. Jeg ønsker nå å komme lenger, kjenne en utvikling og at nye ideer skal skapes. Jeg har funnet min nisje og min egen stil og strek, men jeg vil ikke gro fast, jeg vil stadig fornye. Dette er gleden ved avsluttet utstilling. Nå kommer fremtiden! Et barn er gitt videre, nye skal komme til. Fremtiden kan ingen se, men jeg kjenner en nyvunnet optimisme hva kunstneren Trine angår. Jeg håper “Omfavnelsen”s nye eiere vil frydes over sitt nye bilde og jeg håper jeg etterhvert vil nå lenger som kunstner og selgende kunstner. Jeg sitter med mange følelser i magen. Jeg er stolt og kry, jeg er vemodig og tankefull, jeg er ambisiøs og ser fremover. Men jeg føler og en ydmykhet og en ære over denne tillit. Denne høst skal bli en god høst likevel – jeg kjenner det på meg!

Da helgen ble en flyktig affære

picture-0101Helgen rommer så mye, tanker flyr gjennom hodet, så mye som skal bedrives, så lite som blir gjort. Blir like overrasket hver eneste søndag, da jeg innser at helgen er over. Det er som om jeg gikk glipp av den, nok en gang. Hva skjedde med visjonen om et bilde, lerettet er stadig blankt. I hyllen står to flasker rødvin mindre. Lommeboken har også merkverdig nok vært på slankeleir denne helgen. Blant annet har jeg sendt to bilder til innramming, blant de to er Befrielsen. Innramming viste seg å være vanskelig. Bildet kan enten kompliteres av rammen, bli overkjørt av rammen eller bli hevet til høyere dimensjoner av rammen. Rammen er embalasjen. Den er med i synsinntrykket. Gleder meg til å se rerultatet! Neste helg skal de henges opp, stilles ut. Kulltegninger skal også få være med. Kanskje kommer mange mennesker å ser på de, kanskje kommer ingen??

Har som alltid mange bilder i hodet mitt, fargene flyter rundt og sirkler, kuber, menneskelemmer, en sort ravn, månen som solen, nyansene glir over i hverandre. Likevel er det et knippe av disse som får leve ut på lerettet. Og som oftest, når jeg først skal ta fatt på nytt bildet, er hodet blankt. Bildene er en saga blott og det skapende treffer veggen. Jeg vil bare sove!

Utstillingen nærmer seg og har ikke på langt nær fått gjort alt jeg ville, men igjen, når i all verden har man det. Er man noen gang i mål? Og hva svarte er målet? Jeg tror jeg skal gruble litt på det, kanskje lage vafler eller noe slikt…bildet kan vente akkurat litt til. Det går ikke noe sted, lydige lille sak. Ingen maler det for meg, heldigvis. Helgen er over og tiden renner ut, samtidig som tiden er en gave man får hvert minutt som går fremover…