Bobler i mitt hode.
Det var en, det var ti, det var tusen.
Bader omkring i mine egne tanker.
Minner om minner om minner…
Det hele smelter sammen.
Gårsdagen, barndommen, fremtiden.
Historien om mitt liv?
Legger store planer…
Så åpenbarende! tenker jeg.
De skal selvsagt aldri gjennomføres.
Mitt sinn er blitt boblenes lekeplass…
“Champagne-søndag” Kull, 2013, Trine Svendberg
Det er min bursdag!
Jeg kler meg opp
i de fineste krøller
Og ballongene løfter meg,
opp i skyene – jeg flyr!
Jeg svever,
svever høyt over byen
Jeg er vektløs,
jeg er fri!
Det er min bursdag
Det er min dag
Jeg er glad, ingen fare…
en dag, en time, ett minutt
*
(til kjære Anne på 50-årsdagen)
“Bursdagsjente 1” Kull, 2013, Trine Svendberg
Nytt album under Portfolio er nå på plass!!
Her er kulltegninger fra de sise årene: 2009-2013. Tema for bildene varierer naturlig nok, i og med at de går over flere år. Jeg ser at produktiviteten tok en liten pause i 2011-2012, men heldigvis ser den ut til å være tilbake i dette året. Jeg føler at ideene igjen begynner å boble opp i meg, tankene er stadig i bilder, i farger og former og ikke minst i uttrykk. Kunst må aldri bli et ork, men et utløp for følelser, tanker, kreativitet og ikke minst skaperglede. Lettere sagt enn gjort, det vet alle som driver med kunst i en eller annen form!
Søstre, kull, 2011, Trine Svendberg
Han griper tak i henne. Eller er det hun som griper tak i ham! De griper hverandre, og tiden opphører. Varmen stiger i dem og dobles på få minutter. Det er fuktig, det er mykt. De hører sammen, akkurat nå. Sammen smelter de. Deres møte danner en sirkel. Og jorden går rundt. Lyden forsvinner, det er så stille. Felles banker hjertene og de er ikke lenger alene, de er sammen. Et sekund, et minutt, en time. Akkurat nå kan ingenting løsrive dem. Lepper skaper kontakt og god energi strømmer fra den ene til den andre og tilbake igjen. Huden gløder og den kribler. Verden spiller ingen rolle, det er møtet som eksisterer. Sammen griper de tak – i hverandre, denne stund!
Kysset, kull på akvarellark, A3, 2009, Trine Svendberg
Menneskekroppens kontinuitet! Har dere merket det. Kroppen er fullstendig kontinuerlig, den stopper faen aldri. Når man starter en strek, kan man bare la den gå videre, la den gå innover, inn i buktene ut av øyekroken, inn i armhulen. Streken stopper aldri, den er ustoppbar. Kroppen, et mesterverk, den henger sammen, den er glatt og god å ta på, den er varm, utrolig varm faktisk. Annet materiale tar ikke imot varme slik som menneskekjøtt gjør. Mennesket har blod som strømmer fra åre til åre, det bruser. Kropp mot kropp gir varme. Har du tenkt på det? Selv om en kropp fryser, vil den alltid kunne gi varme til en annen kropp. Og sammen vil de bli varme – sammen. Energi utveksles. Og to frosne kropper blir til to varme kropper – sammen! Kroppen henger sammen, det er ingen gløpper. Når to kropper kommer sammen, får vi da nok en kontinuerlighet? Kanskje to kropper blir til en? Kroppen henger sammen ja, ellers er det ingen kropp, eller er det?
kull på akvarellark, A3, 08.01.09