Høsten folkens – har dere sett den? Den er her. Har alltid kalt meg selv et høstmenneske, og nå forstår jeg hvorfor. Fargene, løvet på bakken, lufta, den friske, deilige, duggpregede morgenlufta. Det begynner å bli kaldt, men bare så vidt. Men noen gode vanter, en halvtykk høstjakke og et bløtt skjerf i høst-trendy plommefarge gjør susen. Høsten kan komme med sine små høstbriser, sitt mørke som inviterer til stearinlys og rødvinskos. Tøflene kan bringes frem og veden stables. Dette er høsten på sitt beste, nyt den for snart er det vinter. Se på fargespekteret av rødt, oransj, kurry-gult, brunt, grønt, burgunder og så mange flere, fargene er uendelige!
All posts by trine
Usikkerhet – en folketendens som rammer oss fleste
Usikkerhet er om mulig den største hindringen for folk flest. Det kan virke som om de fleste egentlig er over gjennomsnittet usikkre på seg selv, noe som for så vidt fører til at gjennomsnittet for usikkerhet blant folk flest er høyere enn hva man egentlig tenker at den er. Usikkerhet ødelegger mye og legger egentlig en demper på ditt iboende potensiale både i jobb og sosialt. Det er vel og bra å kjenne sine begrensninger, for all del, men ofte tror jeg de rundt oss har så utrolig mye mer å tilby av seg selv, hadde de bare våget, hatt litt mer trygghet på sitt eget vesen og intelekt. I debatter vil ofte 1/3 delta, mens resterende 2/3 bare sitter og nikker eller taust er uenige. Og ofte kan sammenkomster være trykkende fordi man ikke føler seg trygg eller at man ikke mestrer samtalene og menneskene. I jobb kanskje man krever mye mindre enn hva som riktig er, nettopp fordi man tenker for lave tanker om sin egen arbeidsinnsats og egnethet. Mange jobber for slikk og ingenting og klarer ikke se at de er underbetalt i forhold til tilsvarende jobber i markedet. Dette er strengt talt en skam, men helt klart forekommende, og da kanskje spesielt blant den kvinnelige befolkningen. Tenk hvor mye bedre alle kunne hatt det om de klarte å senke skuldrene, slå av en halv dårlig vits og si det de mener, stole på sitt eget nærvær, kreve det som rett er. Ofte erfarer jeg at selv de menneskene jeg trodde var klippesterke i sitt eget skinn, viser seg å være sårbare, usikre og til tider angstfylte. Hvorfor er det slik? Er vi egentlig alle like usikre, men at noen av oss er dyktigere på å kamuflere det enn andre? Eller er noen sterkere individer når alt kommer til alt, survival of the fittest, som darwin påstod. Jeg tror nok desverre at noen har trukket kortere strå i livet enn andre, men at man også mye selv kan styre sin skjebne, sin fremtreden. Du bestemmer selv hva andre skal synes om deg selv til en viss grad. Man kan være en typisk “pleaser”, sagt på en annen måte – indirekte slave for alle rundt deg, eller man kan være en egoist, alltid kjempe for eget velvære. Også har man selvsagt alle nyanser her imellom. Men det jeg mener er at selv om man sliter med usikkerhet og ubehag i sosiale settinger, er dette noe man stadig må jobbe med. Man må tro på seg selv og gi av seg selv, så er det opp til alle andre å enten ta i mot eller takke nei. Og en dårlig vits er faktisk bedre enn ingen vits. Usikkerhet kan også slå ut i alt-for-mye-skravling-og-skryt. Noen mennesker har en tendens til å skravle non stop om seg selv og barna sine og jobben sin og bilen sin og ferieplanene osv osv. Dette tror jeg også bunner ut i usikkerhet. Gi av seg selv, men ikke selg lammet før man har…kjent litt på ullet…lytt og vis interesse, våg å være teit, våg å være uslipt, våg å være deg selv, for det er bra nok,…og er det ikke det, så gå til noen andre som vet å sette pris på deg for den du er! (så sant du ikke er helt ute og kjører da, da er det kanskje best å gi opp først som sist 😉 ) ((dårlig vits!))
Børs, snusk og nyhetspolitikk
Børsen…ikke et tema jeg vanligvis er så ille engasjert i. Men det har jo vært mye mas rundt dette bygget, eller fenomenet, eller hva-man-nå-skal-kalle-det. Børs og aksjemarkedet er ganske underlig. Ligger mye penger her, og samtidig forsvinner mye penger her og skapes her. Er på gyngende grund jeg skriver om dette, skal ikke være uærlig på det, og mulig det er mye jeg ikke har fått med meg (for man kan jo ikke vite alt heller. Feks. her om dagen skulle jeg til Eidsvoll, og ble tipset om Eidsvoll-bygningen…Eidsvoll-bygningen? Pinlig, men nå har jeg iallfall fått mer forståelse for hva denne bygningen bærer på av historie) Rød tråd tilbake. Børsen. Her om dagen gikk altså en enorm bank i USA konk, og det skjer jo ikke hver dag. Og med dette forsvant noen millioner. Da lurer jeg på noe så rart som hvor forsvant de? Er ikke penger en konstant verdi i verden? Altså, jeg forstår at når jeg kjøper noe, så bytter jeg penger mot vare. Pengene forsvinner ikke, de bare bytter eier. Men en aksje som plutselig går fra å være verdt 1000 til la oss si 500, og når man har en hel drøss av disse, og tusenlapper blir til millioner og millioner forsvinner, da tenker jeg at jeg skulle ønske jeg var der de millionene hadde tatt veien. Strengt talt, ingen tjener på at aksjene synker. Men mange taper. På samme måte tjener mange på at den stiger. Men her taper ingen. Igår snakket man om at folk måtte gå fra hjem og bil og båt og hytte. Dumme mennesker, låne så mye… Men idag ser man at børsen har steget litt, og mange kan puste lettet ut. Det er viktig å følge med i tiden og trendene, og å ha et realistisk syn på sin egne økonomiske situasjon. Men jeg tror samtidig det er viktig å ikke bli hysterisk over natten av hymske skremselspropagandaer om børsen som faller i bakken og enda lenger, eller oljepriser som stiger til himmels og påvirker stort sett alt. Ikke lev over evne og ta høyde for at markedet er uforustigbart, så går det som regel bra. Ikke noe vits å få magesår av å høre på nyhetene, ta det med en klype salt. Nyhetene skal alltid være store og sjokkerende, ellers er det jo ingen som gidder å følge med på de. På samme vis, stakkar porno-mannen… Nok en idiotisk sak om en stakkar mann som driver en “skitten, snuskete, grisete, forkastelig” internett-side, og som følge nå henges ut for noen absurde anklagelser. Seriøst, er dette nyheter, er det i det hele tatt noe å henge seg opp i? Porno-bransjen er enorm, kan nok tenkes at en og annen politiker også er innom der fra tid til annen…eller har de nok med å pønske i pensjonsordningen sin eller fremtidige biografier 😉
Finn den deilige galskap…
Noen ganger dukker det opp muligheter i livet man absolut gleder seg over å ha tatt. Man må stadig ta valg, og selv legge opp til å gjøre ulike valg tigjengelig. Verden er så utrolig mye mer spennende enn hva man kanskje egentlig vet… Det er viktig å kjenne seg selv godt, og være åpen for utvidelse av horisonter, være der det foregår og ikke være redd for å våge. Mange mennesker går gjennom livet og er dyktige borgere, jobber, stifter familie, er gode verter og sosialiserer med andre borgere. Og når fredagen kommer, og helgen skal inntas, kan den allminnelige borger trygt sette seg ned i IKEA sofaen og se nrks evige fredagsunderholdning. Borgeren er lykkelig,..fult mulig. Men kanskje det finnes mer der ute?? Hva sitter man igjen med når alt kommer til alt? Hva var spenningen, hva var kicket? Uten tvil, livet er ikke bare en stor fest, plikter må gjøres, penger må tjenes og hensyn må taes. Men midt i det hele, i midten av hverdagen, finnes så mye mer. Gå ut og finn din spenning, let etter det gale, det som får deg til å virkelig smile eller le eller det som får magen til å gi en liten brennenende sensation. Det finnes så mange former og vi har alle våre hemmelige fascinasjoner, enten vi vet det eller ei og langt ifra tør si det. Det koster penger å oppleve, men med litt kreativitet og velvilje er det utrolig hvor langt man kan komme. Ikke støv ned på et kontor, ikke fortreng deg selv, gå ut og lev, for livet skal være mer enn bare verdt å leve, det skal leke med følelsene, det skal sprenge grenser, det skal kjennes på kroppen. Ikke safe deg gjennom det hele, vær litt gal og gevinsten vil vente deg!
Ro ned, det er slik hvert år!
Julen nærmer seg faretruende folkens! Dere tror kanskje at det er høsten som lurer rundt hjørnet…dere tar feil, høsten er nemlig en illusjon, en forkledning av julen, det er julen som er like rundt hjørnet. Løvet faller av trærne og det samme gjør eplene for så vidt, huset begynner å bli “huskaldt” og høstmoten er på plass. Alt dette er en skremmende kort fase som har sitt høydepunkt på det nyadopterte halloween (pass på å kjøpe inn godis, barn kan være ganske utspekulerte og nådesløse). Også er jula der, bokstavelig talt, og jula starter tidligere for hvert år (ille med denne handelsstanden som ønsker å lure pengene ut av gud og hvermann..). Eller gjør den egentlig det??? Har noen sjekket denne påstanden noen sinne? For det er faktisk ikke slik. Jula startet nøyaktig på samme tidspunkt hvert bidige år, slik har det ihvertfall vært de siste 20 årene (før det vet jeg ikke stort om). Butikkene handler varene sine av grossister, grossister får varene fra produsenter and so on. Det er ikke slik at butikkene bare tilfeldig en dag i oktober kjeder seg, og får et slags innfall om at nå skal vi dekke på til jul, frem med treet. Dette er en evig syklus, fra at varene blir sendt ut, til at dekoratøren kommer, til at julebutikken er et faktum. Så når nissene nå utover høsten begynner å “poppe” opp i butikkene skal man tenke på to ting før man uttaler seg og,…vel la oss innse det, syter, 1) jula starter så og si likt hvert eneste år, litt avhengig av om man bor på bygda eller i storbyen 2) tiden beveger seg fort og ja, handelstanden ønsker å tjene penger, ellers hadde den ikke hatt sin rett, derfor må den starte da den gjør, og ikke to uker før jul. Da er det nemlig for seint! Når alt dette er sagt, er jeg ingen stor fan av jula. Den er stressende, unormal og overveldende. Mange mennesker sliter med konseptet jul, pynte seg, treffe familie, være lykkelig. Jula bærer veldig mye press med seg. Og den koster mye penger. Mange, veldig mange gaver er bortkastet og havner langt inne i et skap. Så hva gjør man, reiser til syden og later som den ikke eksisterer. Eller skal man pine seg gjennom den. Vel, jeg har ikke noe godt svar. Annet enn at man må lære seg å leve med den, finne en form som fungerer. Kanskje kan man styre tempoet selv, mer enn hva man føler at man kan. Begrense det store antall selskaper, ikke kyle nedpå femten kilo julemarsipan, takke nei til akevitt nummer tyve og ikke ruinere seg helt på unødvendig dyre gaver. Hjemmet trenger heller ikke se ut som en nisselåve, det er lov å beholde noe av dets originale interiør! Bruke jula som oppladning, en god anledning til å gå lange turer, snakke med kjære og ta vare på seg selv… Jula er et mysterie, en høytid som kommer hvert bidige år om en vil eller ei. Så man har to valg, enten være ulykkelig og lukke øynene og vente på at den skal gli over, eller prøve å finne sin egen form for jul.
Faktumet er, og her kommer egentlig hele poenget, julen melder sin ankomst, høsten er her, men det er bare en kort kort tid. Nissene marsjerer, gavene skal snart kjøpes og ribba snart inntas. Så forbered dere, og vit at jula ikke kommer særdeles tidlig i år, den kommer alltid så tidlig. Vi vil alle tjene penger, også handelsstanden.
Søndagsspirit
Det er søndag, en lang arbeidsuke tilbakelangt, og en ny like rundt hjørnet. Idag skal jeg gjøre noe for meg selv. Jeg skal høre god musikk, jeg skal gå en lang tur, jeg skal tegne litt. Jeg tror jo mer jobben krever, jo viktigere er det å bruke fritiden godt, tv-titting er ikke avslappning! Gjør noe godt for deg selv, det være trening, natur, hobby eller rydde de skapene man aldri tør åpne 🙂 For meg er kunsten, det være kjente kunstnere eller min egen kunst, åpningen for balanse og velvære. Det er viktig, om man har et talent eller ikke, og ihvertfall finne en slik åpning til avbalansering og sinnsro…les en bok, arranger en fest, løp i skogen, skru på bilen, bare ikke sitt og depp over at det er søndag og ny arbeidsuke lurer rundt neste sving. Nå skal det sies at jeg liker jobben min godt, men likevel, alle trenger noe som kobler den ut. Ønsker om en god søndag, og en givende ny uke på jobb 🙂
Gåten mennesket
Er fortsatt litt på temaet om jeg som person, individ i den store sammenheng. For sett at vi har en fast sum energi i verden, som til enhver tid fordeles på eks antall mennensker. Ethvert menneske har en kropp som disposisjon, og altså denne energien som benyttes som handlingskraft. Når kroppen/individet dør, sendes energien til neste menneske… Dette er kun en teori, om jeg egentlig tror det er slik det henger sammen, vel, det vet jeg ikke. Men det er en god måte og se det på, dersom man ikke ønsker å se det i et religiøst aspekt. Men altså, denne energien som da muligens er rimelig konstant og som aldri opphører, men kun beveger seg fra person til person, en slags lånt energi kan man kanskje si. Får tankene til å vandre mot Lennon sin sang, living on borrowed time…(forøvrig en riktig god gladsang). Dette er vel litt tankene man finner innenfor buddhismen, den kanskje største ikke-gude religionen. Og Lennon beveget seg mye innenfor buddhismen, så kanskje var det også fra dette han tok sangen.. Men greit nok, rimelig logisk, men unntak av en viktig ting, noe ganske vesentlig har vi nemlig ikke tatt med i betraktning; Sjelen. Slik jeg ser det har alle mennesker i tillegg til handlekraften en sjel. For vi er jo ikke mekaniske vesner, vi har også et følelsesliv, tanker, glede, smerte, sorg, kjærlighet, omtanke, redsel, angst og så videre. Dette er gåten menneske, og kan ikke forklares som en energi og valgene mennesker tar, dette går dypere i materien. Så hvordan forklarer man sjelen, og hva skjer med sjelen når mennesket dør? Beveger den seg videre? Neppe sier jeg. Her har feks kristne en god forklaring, den går til himmels, men velger man ikke å være religiøs, treffer man her en blindevei uten løsning…
Personen Jeg!
Et av de aller største spørsmålene i menneskeheten må vel sies å være opprinnelsen av vår eksistens. Flere religioner har som en følge av dette oppstått, og det er mange som mener å sitte på den absolutte sannhet. Men akkurat nå, der jeg befinner meg i mitt så langt 24 år lange liv, er det ikke dette jeg ønsker å finne svaret på. Nå har jeg mer enn nok med å finne ut av selve jeg’et. For det er vel der man bør begynne. Finne ut av hva eller hvem er jeg, hvorfor er jeg og hva er meningen med meg og min eksistens i forhold til alle andre jeg’er der ute. Og deretter kan man dra det enda litt lenger og se den store helhet i menneskeheten.
Ofte er det så rart å være et “jeg”. Man har en kropp og en stemme og en mening og en handlekraft. Deretter har man tilværselsen man har bygd opp rundt seg. Venner, familie, livspartner, jobb, hobbyer osv. Alt dette har sakte men sikkert vokst frem, og man kan når som helst endre på den eller nære den. Og følelsen av å være låst i en tilværelse er vel strengt talt ikke reel? For man har faktisk alltid et valg om å forlate alt og starte på nytt. Men så enkelt er det jo sjeldent. Uansett, en liten avsporing der. Det jeg ser etter her, er nettopp dette med hvem er jeg, når man stripper alt ned til basics. Mine tanker, hvor kommer de fra, denne kraften eller energien som er iboende ethvert menneske og som definerer enhver, kommer den fra tidligere generasjoner, eller oppstod den da vi ble født. Og ikke minst, hvor blir den av? Dør den med kroppen, eller farer den videre til neste skjebne.
Også var det dette med jeg’et igjen da. Hvordan skal man tenke her. Skal man se seg selv som en resurs som bør gjøre mest mulig godt rundt seg, ofre seg for verdensfreden og de sultende barna, eller skal man ta en annen tilnærmelse, tenke at man lever på lånt tid og bør få mest mulig ut av det livet man har fått tildelt. Altså hvor egoistisk bør man være eller hvor selvoffrende bør man være. For å være helt ærlig respekterer jeg begge disse valgene. Flott med mennesker som mor theresa og nelson mandela, som har gjort så mye for så mange. Men også flott med alle andre, som gjør så godt de kan for å leve et tilfredsstillende liv, som sparer opp til å kjøpe drømmebåten, eller får gitt ut en bok, eller pusset opp et gammelt hus. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på sine egne interesser og for å ønske det beste for jeg’et. Man skal aldri klatre over lik for å oppnå selvtilfredshet, men man skal ta vare på seg selv og ta hensyn til tanker og intuisjoner som best mulig rådgir oss om hva som er best for oss selv. Dette er ikke egoisme!
Jeg kom aldri helt til saken her…men som jeg også sa innledningsvis, jeg’et er en gåte og kan ikke på en enkel måte forklares eller forståes. Det vi vet for sikkert, er at vi alle har et jeg, og at vi ofte handler for jeg’ets beste på et eller annet vis avhengig av hva det er som tilfredsstiller oss. Kommer tilbake til dette i en senere blogg 😉
Gå ut og ta del i livet!
Idag opplevde jeg noe utenom det vanlige…en person snakket til meg, en vilt fremmed tok kontakt med et annet vilt fremmed menneske. Det hele oppstod under nedpakkinga av varer i kassa på rema 1000. Hvem ville trodd…han rett og slett snudde seg mot meg og stilte meg et spørsmål: skal du på konserten imorgen? Ble glad og tenkte at han så trivelig ut og nå lurer han på om jeg skal på konserten imorgen…kjenner jeg ham, men ikke husker det kanskje? Men jeg gjorde ikke det, aldri sett mannen før. Han var en god del eldre enn meg, og nå stilte han meg altså et spørsmål, i kassa på rema, en onsdag formiddag. Jeg spurte om hva slags konsert det var, og han la ut om intimkonsert og utstilling og drikke og nøtter og at dette skulle bli riktig så koselig…han pekte ned på varene han hadde handlet, som jo var nøtter og øl. Da jeg spurte hvem det var som skulle opptre, kom det ikke som noe sjokk, at det jo nettopp var mannen jeg snakket med som var entertaineren. Og vet du hva, jeg ble så glad av det hele. En vilt fremmed som tar kontakt, i kongerike Norge, her ingen faen tør å titte på hverandre engang. Og ikke nok med det, men mannen virket genuint glad og stolt over det som skulle skje, og kanskje litt nervøs…tenk om ingen kommer? Han så ut til å være på en god plass i livet, og jeg er glad han ville dele det med meg, for vi bør bli flinkere til å leve livet sammen, og ikke bare sture oss inne i vår trygge, lille, ensomme, angstfylte tilværelse. Ikke rart så mange i norge lever i depresjon, det er jo ingen som ser dem, eller snakker til dem! Så gå ut og snakk til en vilt fremmed, om det så er over kassa i rema, eller med postmannen, eller din gamel nabo! Livet er ment for å deles folkens, og du er en interessant verdensboer, okke som!
saltvann og sol og sommer og snart høst igjen…
Fire dager flatet ut under den stekende sol. Dette er livet, er det ikke det man sier a? Endelig fikk vi litt sommer i år og…hvert år spåes det om at i år blir sommeren lang og varm, men når fellesferien trår inn, uteblir sommernorge. Men nå er den altså her, og jeg har krampeaktig slengt klærne og hoppet ut i sol og saltvann og sol igjen. Og har igrunn opparbeidet en god brunfarge, samt en million fregner så klart. Det eneste som kan deprimere en varm og brun trine, er det faktum at 1 til uka starter jobben igjen 2 det er faktisk ikke som mye igjen av sommeren. August er rett rundt hjørnet, og løvet vil om ikke lenge endre farge. Men, men, man har da alltids et valg om å flytte (så slutt og klag). La oss håpe på en fortsatt fin sensommer, og en høst så vakker som bare Norge kan tilby. For høsten er tiden for lange gåturer, innekos med en god flaske rødvin og brettspill, og kreative kvelder. Jeg for min del gleder meg til å male og tenge igjen, da dette har måttet vike for ferie og da som nevnt, den plutselige og intense solen….så mens penselen skal få utfolde seg, og brunfargen falme, kan vi igjen ta imot høsten og vinteren…og bare glede oss til neste sommer…for jeg tipper neste sommeren vil bli den varmeste på sikkert hundre år 😉