Plutselig har tiden gått fra meg, ukene er borte, men jeg har ingen minner om de. Lite har skjedd, tiden har bare drevet forbi. Ute er det faktisk blitt sommer. Jeg ser blomster i alle farger, pollen kiler deg i nesen og gresset må snart stusses. Det er fantastisk, men jeg har ikke hengt med, ikke sett naturens utvikling og tilbakelagte dager. Jeg blir skremt av de siste ukene. Ingenting har skjedd, kun verden rundt har utviklet seg. Jeg har dog tenkt mye. Kanskje derfor lite har skjedd. Jeg har trukket noen slutninger, nå må jeg bare iverksette de. Håper solen skal gi meg det overskuddet som trengs. Ser og at bloggen har stått stille, ingen skriver den for meg. Kunsten har tørket og bildene har aldri kommet ut. De siste ukene har jeg eksistert. Jeg har kikket på livet, observert og vurdert. Kanskje trenger vi og slike perioder? Med livet på femte gir er det lite man kan korrigere. Kanskje har jeg giret ned fordi livet mitt krevde det akkurat nå. En time-out rett og slett. Håper jeg har kommet frem til noen brukbare konklusjoner. Jeg tror også at jeg har manglet konkrete mål og arbeide mot. Jeg må sette nye mål og plukke opp påstartede prosjekter. Jeg må minne meg selv på hva det er som gir meg livsglede. Redefinere rett og slett! Føler man seg i villrede, i mørket, på en avsporing skal man kanskje sette livet på hold noen uker. Men jeg tror det er uhyre viktig og også komme seg ut av tenkepausen og iverksette de nye tiltakene for livet. Ellers stopper kreativiteten og livsgnisten kan gå tapt for alltid!