Det så ut til å at stormen hadde lagt seg bak en sten. Det var fredfult nok en gang. Bølgene stilnet av, og de små lydene kom frem igjen. Tyngden av et menneskes åndedrag. Sval vind i åkeren og lukten av et eller annet. Stillheten innholder en rastløs fot. Det er nok en gang stilt, og en ny side trer frem. Planer ble lagt og meninger sagt. Det er stille, det føles godt, men usikkert, uvisst. Stormen ruller videre, til et annet sted. Og vi sitter her og koser oss i solen. Ignorer gårsdagen og planlegger morgendagen. Alt vel, alt under teppet. Solen skinner, men det blåser litt idag. Vi så frem, vi var ambisiøse. Bitterheten svir i munnen. Den gjør deg gal, den får deg til å skrike, til å ville dra deg i håret. Blodet kribler fra vest til øst, fra hode til føtter. Gårsdagen er ikke glemt, den ligger fortsatt under teppet. De valg som taes. Slå et slag og se deg ikke tilbake, hemninger løsner, de river seg fri og drar av gårde. Alt endres og det blir for sent å snu. Grener ble plukket. Stranden lå stilt med en billion sandkorn – varme. Fremmede mennsker glir forbi. De ser deg – i øyekroken. Ingen hilser. Noen har en dårlig dag. La dem ha det. Det er ikke ditt problem. Innsjøen speiler solen. Du ser dem alle speile seg i den, menneskene. De ønsker et glimt av seg selv. Ingen ser deg. Åpner en flaske rød leskedrikke. Varmen spres ned i kroppen og menneskene rundt innsjøen blir fjernere. Men du ser dem tydligere. De er skygger av mennekser. Etterlikninger. Slå hodet bakover og slå en skål for virkeligheten. Og så kan man undres, hva er virkelig og hva er etterlikning. Menneskene fortsetter å speile seg i vannet. Hva ser de? Stormen er over for denne gang. Rød varme fyller meg. Jeg slapper av, men passer på.
Tag Archives: virkelighet
Der fargene møtes og opptrer i din virkelighet
Det bobler i magen, det bruser i sinnet. Former har slåss seg inn i mitt hode. Høye tårn og grønne sletter. De fiktive landskap kaller deg til nye eventyr og nye mareritt! Det røde lever ut dine fantasier, dine “hysjhysj”. Den farger tulipanene, blodet og leppene i en intens tone av det røde. Du blir sterk og stadig mer dristig, du marsjerer ut i livet og jakter på din rett til spennening. Blodet ditt pumper dobbelt og varmen sprer seg. Det grønne tar over, med blader, gress og livets natur. Harmonien brer seg over deg og gir deg den tryggheten du ubevisst søker. Du kan lukte fargen grønn, innhalere den i dine lunger, din kropp og ditt sinn. Du føler deg rolig og dine lemmer treffer bakken. Den er en bestandig farge, fra solens lege. Solen skinner for deg idag. Den gule venn, motiv for mangt en bønn og mangt en sorg. Klovner løper gjennom, de smutser og skriker, skaper kaos og uro. Du får ikke sove. De har frarøvet deg harmonien. Gult lurer deg, en kortvarig gledesfølelse som like rasket vekker angsten i ditt dyp. Kaos i tilværelsen. Havet slår inn over deg, bølgene rir din kropp og pusten klarer seg bare så vidt i det brusende vann som drar seg tilbake, hjem til havet, før det nok en gang på ny slår inn over deg og det hele starter om igjen. Gjør deg ren, gjør deg klartenkt. Du kan kjenne at du lever. Det blå dominerer vår verden med de voldsomme hav, dekket av himmelens mystiske velde. Du føler deg vektløs med nesen vendt opp i det blå. Hvite skyer av hester, løver, små kaniner og en bisarr blanding av dem alle. Fabeldyrenes verden er om mulig mer fantastisk enn dyrenes verden, det er opp til deg, om du våger! Du ser og ser og ser, helt til øynene går seg ville i en helt ny verden. Sommerfugler flyr forbi og alle fargene raser over deg, men det føles så godt. I naturen får alle farger si sin mening, de har fått sin plass tildelt og alt er likevel i vakreste orden. Fargene får liv, de får mening og misjon. De påvirker våre sinn på sin finurlige måte, og kanskje ulikt hos oss alle. Hva er din opplevelse? De bobler i meg. De vil frigjøres. Jeg kaller på dem og gir dem navn. Fargene bare er der, de har kanskje faste former, men i mitt sinn brytes de ned til det elementære, til nyanser av en familie. Det er dette som er nøkkelen til den gode komposisjon. Å kunne se gruppene av farger, deres samspill og deres plassering mot hverandre. Se at fargene har sin oppgave, sin påvirkning. Prøve og feile, men likevel forsøke å innse hva en farge egentlig er. Det er en gave å se farger, en meget takknemmelig presang. Rosa skyer dukker opp. På toppen av bakketoppen står en blå hjort. Mine hender er røde og gresset har blitt purpurlilla. Hva skjer med moderjord. Jeg snur meg rundt og ser at ingenting er som jeg trodde. Jeg løper, jeg ler. Drømmer eller virkelighet, de er alle en del av våre liv, i maleriene kan de endelig forenes og foreviges. En bit av en skjebnes erindringer. Av virkelighet, av drøm, av fargenes puss.