Tiden løper av gårde og brått er dagen kommet. Idag hentet jeg det siste bidraget mitt hos rammemannen. Det er på tide å sette utstillingen i sving. I morgen skal alle mine barn pakkes og fraktes til Hvaler. Akkurat som før sist utstilling har jeg en rar og sørgmodig følelse i magen. Det er nok noe med den sårbarheten det innebærer å stille ut for andre mennesker. Jeg elsker mine bilder, men hva vil vel andre mene og tenke? Og jeg er alltid engstelig rundt det praktiske, opphengingen og organiseringen. Denne gangen er vi bare to, så det bør vel forenkle. Føler at jeg har valgt ut de rette bildene for utstillingen, og håper at flest mulig vil ta turen innom vår utstilling, som altså er på Hvalerhallen Cafe. Imorgen ordnes alt på plass og på lørdag braker det løs, for deretter å vare helt til søndag 4 juli, 9-15. Over er det siste bildet som akkurat så vidt rakk være med på vår sommerutstilling 🙂
Min følgesvenn, olje på lerret, 100x120cm, 2010, 9 500,- ,Trine Svendberg
Utstilling over for denne gang. Jeg kjenner igjen den vemodige følelsen. Bildene rekker ikke mer enn å kjenne duften av lokalet før det hele er en saga blott og de igjen pakkes ned. En familie av bilder, spor etter kreative stunder. Idag har en gledelig avskjed funnet sted. “Omfavnelsen” har skiftet hjem. Jeg er stolt av mitt produkt og håper og tror at det vil komme til glede for andre enn meg selv. Det er knyttet en glede og en rumling til det å gi fra seg et verk. Aller mest føler jeg meg kry og at jeg har nådd frem. Samtidig kom avskjeden så brått på og på tre minutter var det hele over.
Helgen rommer så mye, tanker flyr gjennom hodet, så mye som skal bedrives, så lite som blir gjort. Blir like overrasket hver eneste søndag, da jeg innser at helgen er over. Det er som om jeg gikk glipp av den, nok en gang. Hva skjedde med visjonen om et bilde, lerettet er stadig blankt. I hyllen står to flasker rødvin mindre. Lommeboken har også merkverdig nok vært på slankeleir denne helgen. Blant annet har jeg sendt to bilder til innramming, blant de to er Befrielsen. Innramming viste seg å være vanskelig. Bildet kan enten kompliteres av rammen, bli overkjørt av rammen eller bli hevet til høyere dimensjoner av rammen. Rammen er embalasjen. Den er med i synsinntrykket. Gleder meg til å se rerultatet! Neste helg skal de henges opp, stilles ut. Kulltegninger skal også få være med. Kanskje kommer mange mennesker å ser på de, kanskje kommer ingen??