Utstilling over for denne gang. Jeg kjenner igjen den vemodige følelsen. Bildene rekker ikke mer enn å kjenne duften av lokalet før det hele er en saga blott og de igjen pakkes ned. En familie av bilder, spor etter kreative stunder. Idag har en gledelig avskjed funnet sted. “Omfavnelsen” har skiftet hjem.  Jeg er stolt av mitt produkt og håper og tror at det vil komme til glede for andre enn meg selv. Det er knyttet en glede og en rumling til det å gi fra seg et verk. Aller mest føler jeg meg kry og at jeg har nådd frem. Samtidig kom avskjeden så brått på og på tre minutter var det hele over.

Med avsluttet utstilling kjenner jeg at jeg nå ønsker mer. Jeg vil skape, jeg vil gi, jeg vil kjenne gleden av sluttprodukter. Jeg ønsker nå å komme lenger, kjenne en utvikling og at nye ideer skal skapes. Jeg har funnet min nisje og min egen stil og strek, men jeg vil ikke gro fast, jeg vil stadig fornye. Dette er gleden ved avsluttet utstilling. Nå kommer fremtiden! Et barn er gitt videre, nye skal komme til. Fremtiden kan ingen se, men jeg kjenner en nyvunnet optimisme hva kunstneren Trine angår. Jeg håper “Omfavnelsen”s nye eiere vil frydes over sitt nye bilde og jeg håper jeg etterhvert vil nå lenger som kunstner og selgende kunstner. Jeg sitter med mange følelser i magen. Jeg er stolt og kry, jeg er vemodig og tankefull, jeg er ambisiøs og ser fremover. Men jeg føler og en ydmykhet og en ære over denne tillit. Denne høst skal bli en god høst likevel – jeg kjenner det på meg!