I går skrev jeg om andre økt av mitt arbeid. Og så slo det meg at jeg kanskje også skulle vise prossessen underveis, på veien til det fullførte bildet. Jeg har alltid vært svært nøye med å ikke la andre se bildene mine uferdige, i sin prøvende drakt. Jeg tenker at et bilde aldri er ferdig før det er ferdig, og frem til det er det kun jeg som skal få bedømme. Men dette handler ikke om å bedømme. Det handler om å dele sine erfaringer og tanker. Jeg ønsker ikke kommentarer på hva som bør bli neste trekk i bildet, det må jeg finne ut av selv. Men tenker at det kan være artig å vise hvilke faser et bilde går igjennom, før det ferdige produktet er et faktum. Enkelte bilder kan males i en økt, en intens kveld. Mens andre bilder trenger modning og bearbeidning. Det må males, og deretter må det taes pause. Det må vurderes og revurderes. Men likevel har jeg troen på å ha en klar visjon av hvordan det skal ende. Jeg har nå et helt klokkeklart inntrykk i hodet mitt av hvordan bildet skal se ut når det er ferdig. Jeg må bare fullføre det, og helst overraske meg selv. De ulike delene av prossessen opererer ulikt. Andre økt handlet om å få opp de bærende punktene i bildet, det som skal fascinere. Neste økt blir en oppretting, pinpuss. Og deretter skal rammen settes, bakgrunnen. Her skal alt finjusteres og bildet blir mer definert. Det er utrolig hvor viktig bakgrunnen er, selv om det bare er en bakgrun. Blir den feil, blir alt feil. Forhåpentligvis blir neste økt om kort tid. Hadde håpet på idag, men stemningen fungerte bare ikke, og da er det bedre å gi det tid. Bildet går ikke fra meg, men det hungrer dog etter å ferdigstilles og signeres.