Tiden ser ut til å ha hastverk. Det som før var lange dager er plutselig blitt til korte år. Alle rundt meg har plutselig blitt eldre, men hva med meg? Jeg er jo stadig meg. Blir ofte forbauset over hvordan de rundt meg eldes. Hvordan tiden setter sitt preg på dem. Jeg vet jo at årene går, stadig et nytt år skal noteres i kalenderen, de ulike årstidene renner forbi, raskere og raskere. Hvis du har rukket å bli så gammel, hva da med meg, har jeg blitt tilsvarende eldre…? Tiden dunker oss i ryggen, som en bøddel, en evig skremsel om hvor det hele ender. Hva er dens mening, skal den sette fart på oss? Minne oss på  at din tid renner ut, ditt liv er kun til låns, har ingen fortalt deg? Og nye skjebner overtar, stjeler din ungdom, stjeler din gnist. Haha, og du som trodde du var uovervinnelig, da må du tenke om igjen! Livets mange faser beveger seg gjennom deg uten at du helt henger med, eller vil akseptere. Jeg er da stadig kun i begynnelsen av livet, er jeg ikke… De viktige valgene i livet, får stadig mer kraft og haster mer, det er nå eller aldri, hva skal det være, hva vil du bli når du blir stor? Hvor vil du være, og hva vil du gjøre?

Lidenskapen ser ut til å avta, den sterke driven man har når man setter sin første fot ut i det selvstendige livet, alle visjonene. Hungeren! Etterhvert er det kun hverdag, og målet er stadig en ferie eller en helg unna. Men hva er målet blitt? Ledighet? Ro? De store tankene om å gjøre en forskjell, om å skape – de glipper. Og jeg kjenner – jeg vil tilbake! Jeg vil kjenne den sterke hunger etter å skape. Jeg vil ikke bare se hverdagen passere meg forbi, årene bli spist opp. Jeg vil ikke kun bli eldre, kan jeg stoppe klokken, ta en liten tenkepause?? Jeg vil utrette de visjoner som en gang brant i meg. Som skapte tårer i meg, og uendelig glede. Jeg vil igjen kjenne lidenskapen rive og slite i meg, det vonde som det gode – alt resultert i noe av betydning. Er det det tiden gjør med oss, demper lidenskapen og tilbake sitter vi som passive mennesker, som jobber en dag av gangen. Tilskuer, er det det vi kom hit for å være…kan jeg få lese kontrakten på nytt?

Bevegelig liv -kull – Trine Svendberg – 2010