Ari Behn er igjen i mediers søkelys. Jeg har tidligere uttrykt min begeistring for denne skikkelsen, ikke mannen av det kongelige slott, men en stolt multikunstner med den ultimate oppriktighet og ærlighet. Denne gangen kommer de sjokkerende nyhetene om Behns derpressjon og alvorlige drikkeproblemer – mannen tar sin første drink klokken halv to – på formiddagen! Han innrømmer å frykte sin rolle som far og å være en umulig ektemann. Kom igjen folkens! Dette er da nært sagt allment. Ari Behn setter i realiteten ord på et folkelig problem svært få tør snakke om, men som utallige kan kjenne seg igjen i. Depressjoner er noe veldig mange mennesker, om ikke fast sliter med, så iallfall har opplevd i livet. Vi kan alle føle oss utilstrekkelige og ubrukelige, det er livets opp og nedturer. Og fra tid til annen føles det igrunn som om alt bare går nedenom og hjem. Igjen ser vi at Ari Behn våger å snakke ut om saker den gjennomsnittelige nordmann soper forsiktig under teppet og håper ingen oppdager. Jeg føler meg nesten litt stolt på hans vegne. Når det er sagt, misforstå meg rett, jeg frydes ikke over det faktum at Behn sliter psykisk, men jeg syns det er godt at det usagte ord bringes frem av de som endelig våger! Følelsen av ensomhet som beskrives, skyldes nettopp at ting legges lokk på. Vi har kommet langt de siste hundre årene innenfor psykiatrien, men er milevis fra en allmenn forståelse og aksept. Ofte blir ikke personer med psykiske problemer tatt på alvor, de bes om å ta seg sammen, om å ta bedre vare på seg selv. Når ble depresjon og angst et valg hos den det gjelder? Vi må og huske at psykiske lidelser er roten til svært mange samfunnsproblem; kriminalitet, rusmisbruk, vold i hjemmet, uføre osv osv. Hva med å sette fokuset på den allmenne, private og tyste depresjonen nordmannen i gata opplever, i stedet for å kun håndtere de som alt har falt utenfor stupet!? Jeg beundrer Behns mot til å bringe dette frem, og håper at medier og nordmenn ikke bruker det mot ham, men heller kan gå i seg selv og innse at dette er et samfunnstema. Og vi har alle et ansvar for å ta det på alvor!
Godt skrevet !
tror mange kjenner seg igjen i det han beskriver…
hvis de bare tør … 😉
fin blogg du har – legger deg til på min ‘blogger jeg leser’ liste.
ha en fin uke
hilsen Kathrine
Ja, det er nettopp det jeg og vil frem til. De kjenner seg igjen, men alt for få tør snakke ut,…desverre!
Flott at du liker bloggen min også 🙂
Mange fine bilder å finne på din side og, en vakker liten gutt jeg fant der!
Trine
Imponerende godt skrevet Trine!
Du skriver som en “fagperson”, og du klarer på en forbilledlig måte å beskrive en depresjon.
En depresjon opptrer i forskjellig “alvorlighetsgrad”, og jeg er rystet i denne saken hvordan enkelte “forståsegpåere”, såkalte “kjendiser”, uttaler seg, fullstendig uten bakgrunn for å kunne gjøre dette; “en skal ta seg sammen”.
Den som tror at en depresjon er identisk med “å føle seg nedfor” en dag, skjønner overhodet ikke hva dette dreier seg om, og burde VIRKELIG holde seg for god til å gjøre det!
Det står STOR respekt av det Ari Behn nå gjør; å gi depresjon “et ansikt”! UTROLIG flott, og det vil være til hjelp for mange!
I SE og HØR forrige uke står nok en gang filosof Nina Karin Monsen fram i medier og uttaler seg, hun er bare ikke sann!
Kan hun ikke nå konsentrere seg om den nye “ekteskapsloven”, hvor hun skal gå til rettsak mot staten? Har hun “monopol” på sannheten det mennesket?
Takk for en lang tilbakemelding på temaet Unni-Karin! Problemet for alle de som opplever eller har opplevd depresjon, er vel netopp den motstanden de opplever fra de som ikke har peiling. Folk er svært dyktige til å uttale seg om saker de ikke forstår, men ønsker å mene noe om. Dette er svært beklagelig. Depressjon er og som du sier, noe helt annet enn å føle seg litt nedfor, det er en tilstand. Når det er sagt, er den heldigvis ikke konstant, den kan oppstå og den kan forsvinne igjen, men ofte er den vel litt til og fra hos de det gjelder.