Årstidenes endringer – en ny frisk!

Musikk som inspirerer tekst….(trykk her)

Så ser det ut til at høsten igjen inntar landet, enten om vi vil det eller ei. Til å begynne med følte jeg meg trist, at nok en sommer gikk så fort forbi. Men når man tenker etter, går igrunn årene generelt veldig fort, og det virker som jo eldre man blir, jo raskere går tiden. Etter noen dager  med “depp” over sommerens slutt, begynte jeg så smått å se frem imot høsten. Jeg oppdaget plutselig hvor lett og frisk luften kjentes. Jeg kom inn i vanlige rytmer, stod opp om morgenene, satte på kaffen og inntok hjemmekontoret. Jeg planla salgsturer, og husket hvorfor jeg liker jobben min. Hørte radioen i bakgrunn. Kattene mine som kom – og som gikk igjen, mens arbeidsdagen atter ble et faktum. Det føles godt å ha et arbeide, noe som fyller dagen.

Jeg begynner å planlegge høstens aktiviteter. Jeg har flere malerier som er satt igang. Disse skal fullføres. Og mens jeg tenker på dette, dukker nye ideer opp. Jeg setter på opera og fylles av begjær. Begjær for alt som skal skje og tiden som skal fylles fremover. Denne høsten ønsker jeg å gå mer i skog og mark. Tråkke på falne røde blader, plukke sopp, besøke øde tjern, gå turer langs veien med musikk i ørene, komme inn til stearinslys, varm kopp te og pledd – deretter nyte stillheten mens jeg ser ut på høstvindene jeg nettopp har forlatt. Føle at man lever og at verden er et sted fylt av natur og av naturfenomen, og at man tar del i det hele på en helt uforklarelig måte.

Det er rart med Norge og årstidene som endres. Ofte føler man at det er for mye kulde, det er for mye mørke. Man lengter etter land med evig sol. Landene med evig sol opplever nå en tørke og sultkatastrofe ingen i Norge kan forestille seg. Mens vi klager på regn – er det nettopp det De ber om. Og Norges skiftende årstider bringer kanskje også den velsignelsen det er å starte på nytt. For hver sesong begynner man å tenke. Man setter nye mål, ting man ønsker å utrette eller bare bli flinkere til. Iallfall gjør jeg det. Man stopper liksom opp og evaluerer halvåret som har vært, for så å ta fatt i de neste seks månedene – og resten av livet. Et land uten årstider gir folket et evig tidsløp uten noen naturlige stoppeplasser. Stoppeplasser gir rom for ettertanke. En tid til å evaluere og en tid til å gå videre med livet.

Denne sommeren har vært en rar sommer. 22. juli har gjort noe med oss som nasjon, og jeg håper at det er til det bedre. Jeg håper ingen vil glemme det som skjedde i Oslo og på Utøya, men at det vil føre oss næremere som nasjon og som medmennesker. I tiden rett etter opplevde jeg flere ganger at fremmede mennesker rundt meg var litt ekstra hyggelige og hjelpsomme. Dette gledet meg i en svært tung stund. Alle landets rosetog vitnet om mennesker som bryr seg. Vi er stolte nordmenn som står sammen mot en gal manns gjerninger. En mann skal ikke få sverte nordmannens gode rykte som fredsforkjempere. Jeg er fortsatt stolt av landet mitt, om ikke mer, med tanke på hvordan folk har stilt opp etter tragedien. Vi må la dette bli en tankevekker om at livet er sårbart, og at vi alle må ta godt vare på hverandre!

Denne høsten skal bli en god høst, det ligger i luften, det ligger i underbevisstheten. Ingen endres over natten, men man må hele tiden evaluere og gjøre endringer. Aldri gi opp eller stagnere! Denne høsten ønsker jeg å utforske mer av vårt vakre lands natur, forskyne meg av og danse i det herlige synet norsk høst har å tilby. Jeg vil la det inspirere til videre utvikling av mine bilder i både oljemaling og kulltegning. Jeg ønsker mer lesning, mer bøker, mer musikk, mer kreativitet. Denne høsten håper jeg blir en vakker høst – men det er opp til meg selv å gjøre den til det….!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *