Julekule, marsipan, syltetøy og pakkevelde, myke pledd, harde gaver, juletreet lukter skog, brennende ved, boblende svor og regn på ruta, høye tanker, mange smil og noen gråt. Hvem fikk sove i natt, kom nissen i pipa..husket vi å slukke fyret i peisen? Brent nisse vil ingen ha, og det lønner seg å være snill. Engler daler ned i skjul mens markens grøde atter roper. Tente lys i alle vinduer, lykken råder i de tusen norske hjem? Skal vi få en gledelig jul, blir rosenkålen bløt atter i år… Svigermor og tantebarn, jesus i krybben ligger, NRK er flerkulturell, dialekter ingen kjenner til og alle blir representert i årets nyskapende, utradisjonelle julekavalkade. Same prosidure as last year mis sofie, hell meg en drink. Julemirakelet kom i år og.

Romjulen er her, og det er godt, det er fredelig i stua og rester skal inntas og fortæres. Ingenting er som rester, de er der, klare til å varmes eller eventuelt spises kalde. Juleølen er god også i romjulen og små nisser i skum og sjokolade og marsipan er klare for smaksfest i munnen. På tv er alle de vakre filmene dratt frem og ingen skal ha dårlig samvitighet for å ta en godstund i stua. Edwards saxehender setter alltid en latter i øyet. Varmen i kjølige hender av stål, en tragisk skjebne pakket inn i glimt av glede.  Det er det vi trenger, pakker med glimt av glede. Millenniumet nærmer seg ti år gammelt, tenk det, 2009 er på vei, hvem ville trodd, vi kjører fortsatt på bakken og lager varme poteter og flesk i panna. Elskov er fremdeles elskov og slikt lager barn, kan gjøre. Har vi ikke nådd frem, eller er vi akkurat der vi skal være? Romjulen rommer oss alle som vi rommer den. Livet er fest og en kamp, men i det minste har vi hender vi kan holde bestikket med.