Man klager idag over barns TV vaner. Selv vokste jeg opp akkurat i det den sorte boksen ble fylt opp av kanaler og inntrykk fra andre kontinenter. Jeg husker når kabel-tv kom, og NRK ikke lenger var eneste alternativ. Jeg husker og alle de gode minnene TV brakte med seg. Som barn var jeg mye ute og lekte i skog og hage, men tiden tilbragt foran TV er ikke utelukkene “død” tid som man sier. Den var og med på å utvide fantasien, lære om moral, opplyse om andre mennesker i andre situasjoner. Jeg fant for litt siden filmen Mary Poppins i butikken, og den tok meg 20 år tilbake i tid. Jeg kjøpte den og satte meg ned med den. En opplevelse av at det barnet jeg den gang var fortsatt bor i meg var det jeg følte. De vakre fargene, sangene, en skinnende Julie Andrews og en kjekk Dick Van Dyke, filmen representerer det samme nå, som den gjorde den gang da. Jeg er eldre, men fascinasjonen våkner til liv. Det var da Disney fortsatt var Disney, briljant og uten sidestykke. Så selv om tiden er gått, og Tv inttrykkene bare blir flere og flere, gir enkelte film og Tv opplevelser fra seg en helt egen aura, gode vibrasjoner. Tv bør ikke utelukkende representere noe negativt hva kommer til barns tidsforbruk, den bør integreres som en viktig del av det å vokse opp og utvikle fantasi, empati, eventyrlyst, estetikk og så mye mer. Vi bør guide de i hva som er bra og dårlig, og begrense tidsforbruket, men ikke utelukke. Så mange flotte stunder kan skje som familie foran en vakker film. Legger til sist ved linken til den vakre Feed the Birds i filmen Mary Poppins.