Natten snek seg på, som dagen ble mørk, og mørke sakte igjen ble til lys og det hele tok en ny vending. Toner som flyter gjennom luften og varmer kroppen. Noter fra en glemt tid, fra gamle generasjoner. Tiden før meg, det som ga grunnlag for idag. Revolusjoner og sterke mennesker. Fortvilelse og sorg. Elskov! Natten ble dag og solen bryter opp regntunge skyer. Dagen ligger brakk og venter på handling. Men her er det stille. Melankolien og vandring i tid, i toner og folkeånd ber dagen stå på vent. Farger i brunt og oransje, terracotta, gult og andre skitne farger. Vakre farger. Store trykk og lange kinnskjegg. Det er våre foreldre, en ungdom som idag er glemt. Luften står helt stille, nesten litt ekkelt. 40 år, et lite pust, en drøm. Avstander som føles enorme, men ikke fremmede. Lukk øynene og dra til San Fransisco. Plukk blomster, la håret gro, dans for frihet, rop for fred. Lev som ment, vær naken og uten lenker. Var det hele blott en bløff? Poff, en sky av hasj, av visjoner om et nytt og uavhengig liv. Sleng i bukser, tankesett i endring. Tårer av glede, kjærlighetens strømninger. Like brått kommer regnet tilbake, og det hele løses opp. En stakkar med slitte bukser og vridd hode leser opp mantra om gårsedagens budskap – men ingen lytter. Kjærligheten er ikke lenger viktig, og troen på fred virker naiv og usannsynlig. Vi tråkker forbi mannen med det lange, fete håret. Nye tider med teknologi og finansielle verdier lakkerer folket og hasj forbys. Hippiene stues bort i avsidesliggende nudistcampinger, de feies over og glemmes. Men et minne lever videre: musikken! Tonene fra gårsdagens fremadstormende og godtroende pionerer. De er kanskje glemt, men de er ikke borte for alltid. Dagen vokste frem og nattens toner spilles videre, helt til den stoppes. Nåtiden toger på plass, det er på tide og ta handling. Jeg stopper likevel tidevis opp og lukker øynene, lar tonene i det fjerne danse gjennom minnet, jeg smiler. Det er godt, det er ikke naivt, det er genialt!