Sanseinntrykk, en flom av dem skyller inn over dagen…

Dufter i luften, noen velkjente, noen fremmede, noen som vekker andre gode følelser, og de som bare er vonde. Og deg selv.

Synsinntrykk. Vakre farger og former. Kjente elementer man glemmer å studere. Naturen, trærne og et og annet dyr. Mennesker, noen man ikke kjenner, et snilt ansikt, en stresset sjel, en sliten og  ferdig kropp, et ungt sinn, en nyfødt baby. Biler som kjører rasende forbi, eller trafikken som står helt stille. Og deg selv.

Tiden som går så altfor fort, eller den evige ventetid. Tiden man ikke skjønte hvor tok veien. Såre minner, som brått er glemt. Gode minner, man gjerne skulle gjenopplevd, kapslet og bevart. Erfaringer former og bestemmer fremtid. Og deg selv.

Øyeblikk. Varme følelser, minner. Noe som forstyrrer og noe som fascinerer. En liten bit av hverdagen, som likevel kommer til å bety alt – der og da. Det gode ord, det snille blikk, den glodhete berøring. Det som gir mening, og det som aldri skulle hendt. Alt øyeblikk. Og deg selv.

Lyder. Høye barneskrik, til et barn du ikke kjenner. Barnelatter, til et barn du gjerne vil si hei til. Tv-reklame som ignoreres. Meninger du ikke vil høre. Og de gode nyheter. En katt som maler. Vinden i trærne. Tevannet koker. Bilmotor som starter, og musikk som settes på. Musikk! Den klassiske opera, den svenske visesang. Toner som danser i luften og som danner en helhet. Musikk som trenger inn i magen og påvirker deg, for en stund, der og da. Skarpe lyder og myke lyder. Lyder som maler et bilde, danner en fortelling. Noe du ikke kan berøre, men som likevel berører deg. Varmen og rytmen, budskapet. Og deg selv.

Dagene fylles av inntrykk, av øyeblikk. Inntrykk man aldri vil glemme, og de man velger å feie forbi. Øyeblikk som av ulike og merkelige grunner fester seg.

Det er dette som til slutt utgjør livet. Alle stunder, alle inntrykk. Millioner av dem, langt flere enn man har evne til å reflekter over, men de registreres og utgjør en helhet. Hvor mye av dette man velger å ta inn over seg bestemmer også kanskje meningen med livet. Man kan la det påvirke, det gode som det onde, men dersom man ignorer – hva er så tilbake av et liv?

Den underlige helhet, kull på akvarellark, A3, 2009