Vakumet er borte og luften føles lettere og snillere. Solen blomstrer og forteller oss om sommerens inntog. Jeg stod opp denne morgenen til påskeferiens første dag. Sov litt lenger enn planlagt, men våknet til gjengjeld opplagt og klar for å innta dagen. Idag ønsket jeg endring. Jeg startet med grovarbeidet, gulvene ble renset for vinterens skitne føtter, benker og bord ble skinnende rene og fikk nye tekstiler i vårens friske nyanser. Lys og små dekorasjoner kom til og pledd og gamle gjenstander kastet ned i kjelleren. Høres kanskje kjedelig ut å bruke feriens første dag med reel opprydning, men for å være ærlig var det mest befriende. Nå kan jeg gå på de neste dagene med det jeg selv ønsker å gjøre, og jeg kan ha pokker så god samvittighet. Stua skal få være stue frem til neste gang, og jeg skal holde meg utenfor vakum og tungrom. Nå vil jeg puste lett, være glad og skape meningsfylte øyeblikk. Ute har det dukket opp lyder som har vært fraværende en hel vinter. Mopeder suser forbi og vitner om ungdommens barn. Mennesker med hunder i bånd traver gatene. Blomstene stikker hodene opp fra bakken og synger de første strofer. Til og med katten, frøken Luna, låter litt anderledes. Vår i Norge er vakrere enn noe annet på jord, likevel får den meg og til å innse hvor lang og trist vinteren er. Tenker at jeg ikke orker tanken på nok en vinter i dette land, men tiden vil nok vise at jeg vil se mangt en vinter til i Norge…det er til syvende og sist her mine røtter henger i.