Da nærmer det seg en ny utstilling, denne gang i Gamlebyen i Fredrikstad – et aldeles vakkert sted å få stille ut sine verk. Det blir nærmest en juleutstilling, da den arrangeres rett oppunder julen. De siste månedene har desverre gitt lite rom for nye bilder å komme til, men jeg merker nå at et nytt bilde snart skal opp og frem. Det har lenge sittet og ventet på sin oppstart, streker har tatt sin plass, men arbeidet har latt seg vente. Kanskje det manglet noe… Nå har det igjen havnet på stafeliet, og nye strømninger har kommet til, en helt ny ide har fått tatt del i bildet, og jeg ser det nå helt klart for meg. Kanskje trengte det litt modning før utføringen kunne skje? Det er viktig at et bilde ikke tvinges frem, men at det føles helt riktig. Nå føles det riktig! Det blir et både flytende og svevende bilde inn i kjærligheten og inn i erotikken. Reisen gjennom drømmene og reisen ut i det uvisse. Med klart blått vann og drapert i tunge stoffer glir et elskende par, sammen. Kanskje livets viktigste reise tar plass, totalt fri for materialistiske formål, nakent og ekte som kun kjærlighet kan være. Fordi himmelen er blå, fordi havet er grønt, fordi du og jeg blir en kropp og våre kropper sammen er to sjeler. Jeg lukker øynene og tar selv del i mitt bilde. En skummel affære dette, å se bilde, føle bilde, men ennå ikke ha startet på bildet. Likevel klør mine hender etter det første penselstrøk, det er kun frykten som sinker meg…
(jeg lar meg innspirere av det jeg ser, det jeg hører og det jeg føler – må malingen ta meg til målet)