En morgen i oktober. Etter å ha levert bilen på service på Ensjø, går man løs på hjemturen til Grunerløkka. Hvorfor ta buss, når man kan gå? Og den friske luften forteller hvorfor høsten kjennes så befriende og oppklarende. Kulden gjør ingenting, så lenge klærne er tykke nok!

Kampen er ikke direkte på veien hjem, men jammen verdt å ta turen til! Gamle Oslo, med sine sjarmerende små hus, Kampen kirke og koselige butikker med sjel. Man glemmer helt at man er i hovedstaden!

Kampen park i et usannsynlig idylisk høstlys! Men jammen er det da majestetisk hva høstblader i morgensol kan skape!

Skal vi gå opp eller ned?

Finnes det noe flottere enn et gammelt tre om høsten? Buktende grener, tykk og massiv stamme som vitner om et langt liv i full taushet her på Tøyen, der bare bladene i vinden lager lyd…

Veien går videre fra Tøyen, forbi Munch museet og gjennom Oslos botaniske hage. Her finner man Zoologisk museum. Om natten ser bygget hymskt ut, og man kan nesten innbille seg å se mørke skikkelser gå i vinduene. Men om dagen, når solen står på, er det kun et flott gammelt murbygg, med dinosaurer og rotter og tigre og doktor Proktors dyr du ikke ønsker å møte…

Men på baksiden av Zoologisk hage vokter denne trivelige karen! Og bare for å underbygge hvor hymskt dette bygget faktisk kan være, og at det helt klart har vært et fengsel eller kanskje et grusomt barnehjem i gamle dager, og at det med sikkerhet spøker her, fikk bildet være sort hvitt…

Etter en høstvandring full av omveier, når man igjen kjære Sofienbergparken, og møter et av mange favorittrær. Med sine karakteristiske lange og krokete grener, står den som en perle for parken og til glede for alle klatre-glade barn. Bladene som i april tittet frem, er nå i skiftning og om en sen høststorm vil de varme bakken og sakte forsvinne. Og med Sofienbergparken er man faktisk nesten hjemme igjen!