Så er det her igjen, det kommer som det kommer. En ball snurrer i luften, men den kommer aldri ned, den kjemper mot lovene om tyngdekraft, som jeg stadig bekjemper samfunnets forventninger. En magi vi alle søker, men som bløffer oss og vi ignorer ved dets tilstedeværelse. Magien sprer seg i luften, og vi vil så gjerne se den, men vi tør ikke. Vi vet ikke hvordan å forholde seg til! I et basseng av vann flyter vi rundt, i oss selv og rundt hverandre. Våre kroppsvesker blandes, og det føles naturlig. Våre kropper streifer, men det er godt. En etterlengtet nærhet, mellom deg og meg, mellom mennesker. Vi snakker. Og kanskje vi forbauses. Vår samtale, en etterlengtet dialog. Vannet renner bort, og slik gjør og vårt vennskap. Som i en opera går livet dramatisk videre. Ballonger omringer oss, og vi danser. Vakker musikk fyller rommet og vi lar oss gli med. Gripes av minuttet, våre puster forenes og jeg glir inn i deg, vi blir ett. Varmen omringer oss, men kommer og fra oss. Vi ler og vi lever. Vi deler dette øyeblikk! Kroppen slipper ut dråper av glede, og den blandes med din. Virkelighet står stille. Ballongen sprekker og det hele er over!

Kulens bane, kull på akvarellark, A3, Trine Svendberg, 2009