I hodet mitt lyder en tone. Det er tomt, men tankene svømmer likevel rundt. De glir i hverandre og omringer min oppmerksomhet. Det føles tomt, men likevel kaotisk og vidunderlig. Jeg lar de vandre usamlet. De skal få være frie. De lar seg ikke temme, og påvirker hvert steg jeg tar. Jeg fylles av en varme. Det er godt – og deretter tomhet. Jeg ser flytende farger danse, jeg ser deg og jeg ser glede. Hodet mitt slår knuter. Jeg prøver å samle tråder, men gir opp og lar de være. Ikke alle tanker er ment for å gi mening, noen tanker kjennes som de alltid har vært der. Jeg lar være å gruble, men lar kaoset råde i det indre sinn – mens stillheten igjen tar bolig i meg denne kveld. Høsten sniker seg på og jeg merker at denne vinter blir lang. Men mine tanker går aldri i dvale, de er der og definerer meg. Det er nesten litt godt faktisk.
Kull på akvarell ark, A3, juni 2009, Trine Svendberg