Regntiden ble kortvarig, men tørken har heller ikke vist seg. En slags stabilitet har oppstått på vår lille klode. Nye tider med nye svar. Spaden har tatt sine tak i min hage, mitt lerett, og mine visjoner om små kriker og kroker med harmonisk atmosfære begynner å ta form. Det begynner å føles riktig og hjemme. Gresset vokser, men etter min pipe. Noe fjernes og busker i ulike fassonger kommer til i samspill med vakre stuader i regnbuens farger. Solen får det hele til å fungere, mitt lille økosystem nærmest. Hekken omkranser mitt prosjekt og innsekter og små dyr rydder opp. Siste besøk hadde pigger over hele ryggen og beveget seg hurtig med små føtter – hvem ønsker vel ikke det lille pinnsvinet velkommen i klubben… Stadig nye ideer dukker opp for planering, men tålmodighet er helt klart et nøkkelord – kjedelig dog. Med sommerens friske åndetak har håret falt. Det måtte faktisk bare gå. En ny tidsepoke lurer rundt neste sving, slik livet jo skal være. Ikke sett deg fast, men vær i bevegelse, vær fri, vær tro! Noen ganger går alt i stå, det regner, det stormer. Og ingenting gir lengre mening. Mening finnes kanskje ikke i de store ting, men i livets små hemligheter, de små personlige gleder. Krype på knær i vått gress, kaste steiner på vannet, sette opp teltet, en vakker dag i frognerparken. Eller kanskje et uventet besøk av herr pinnsvin i hagen 🙂 Pusen brummer og maler, en lykkelig pus – det gir mening. Sommeren er helt klart kommet for å varme våre sinn. Skal det bli noen spennende nye vendinger også denne sommer mon tro?