kanskje følger jeg deg ikke.
Ikke gå bak meg,
for kanskje jeg ikke viser vei.
Gå ved siden av meg og bare vær min venn.
Albert Camus
Som frokosten inntas, radioen plaprer og høsten stikker nesen frem, kan Tine glimte med en aldeles så skjønn liten tekst på den obligatoriske melkekartongen:
“Har åtte uker med morgengry noe å si for hvordan melka smaker?
Visste du at kuene som melker for tine får åtte ukers sommerferie? I fjell, skog og eng går de rundt og gjør omtrent som de vil, i verdens kanskje friskeste luft og grønneste gress. Etter sommerbeitet venter fjøset med madrasser som er gode å sove på. Faktisk melker kuer som sover på madrasser mer. Kuer er nemlig litt sånn som oss mennesker. Behandler man dem med omsorg og kjærlighet, blir de friske og lykkelige. Og ikke minst: Sånt blir det god melk av”
Etter lesningen følger en ekstra stor slurk av den kalde melka, og jeg kjenner teksten har fylt meg av en glede. Jeg ser for meg idyll og idealisme i norsk jordbruk og det gleder meg at Tine har et fokus på kuene som mer enn bare noe som genererer penger. Og melk er jo nettopp litt idyll og litt nostalgi, noe som har komplitert frokostbordet siden den første melketanna dukket opp i munnen vår. Og kuene, de store, flotte dyrene med uendelige dype øyne. Den kalde, runde melken man aldri går lei. Jeg ser kua ligge der å purke på en madrass, mens den behagelig melkes for en skvett mjølk….hmmm, vent nå litt. Dette er faktisk litt for bra til å kunne stemme. Jeg flirer av at jeg nesten gikk på den søte lite teksten. For når kartongen går tom, bringes en ny frem. Denne har også en tekst, men denne lyder slik:
Norge er et langstrakt land med velstelt kulturlandskap. Tusenvis av gårder holder fjorder, fjell, kriker og kroker levende. Vi i Tine er de eneste som henter melk over hele landet, både fra de store og de små gårdene. De som klorer seg fast i steinrøyser og skråninger, der gresset faktisk er litt grønnere og lufta litt friskere. Slik utnyttes og fordeles naturen der den er på sitt beste, fordelt på over 15.000 Tine-gårder Norge rundt. Og ikke minst: Sånt blir det god melk av.
Det er tydelig at Tine har leid inn en ypperlig skribent, for her er det malt på med mange flotte og nasjonalistiske ord – jeg ser kuer klore fast i skråninger – på madrasser… Jeg ser 15.000 gårder med x antall kuer slippe kuene løs på en beskjeden åtte ukers ku-ferie….rart jeg aldri har sett noen kuer på stranda eller harrytur til Svinesund? Passer de på at kuene har solkrem og nok feriepenger?
Jeg syns Tine har gjort en god reklame for sin melk, og jeg håper de selv tar det de skriver noe på alvor, men personlig har jeg svært vanskelig for å tro at Tine med sine 15.000 gårder klarer å følge opp disse store lovnadene om kuer i ku-vennlige forhold – ja, de behandles faktisk som mennesker skal vi tro Tine rett. Jeg venter en bedre dokumentasjon på dette! Inntil videre tar jeg nok et stort duggfriskt glass melk!