Monthly Archives: December 2009

Post nr hundre og årets siste bilder

Ukategorisert, Uncategorized

Det drar seg mot slutten av dette år, og ute har rakettene begynt å salutere det som snart skal komme, 2010. En vemodig feststemning dekker landet og abba synger året ut…eller inn, ettersom hvordan man ser det. Min side her på nett feirer med dette sitt hundrede innlegg. Gratulerer for det! Noen har vært bra, noen har haltet, noen har prydet mine bilder, andre stått nakne, de er alle en del av min verden og innerste tanker, kanskje også dine? Med dette legger jeg og ut de nyeste verkene mine her på siden. Jeg ser at streken stadig endrer seg, og på like måte også temaene. Uten endringer hadde det bitt kjedelig. Jeg er ingen kvinne av naturen, men likevel har den nå fått prege enkelte av bildene mine i utgangen av dette året. Det samme har feminisme og kjærlighet. Melankolien ligger alltid dog til grunn. Produktivetiten har fått stråle, og et par oljemaleier er og på vei, må de bare bli fullført… Enkelte dager lar det seg vente, motivasjonen uteblir. Andre dager strømmer den. Vi trenger alle en drivkraft. For meg er det salget av et bilde, ventetiden før en utstilling, men som regel avhenger det av sinnet og stemningen, enten den er tung og trist eller glad og oppløftende. I tillegg må noe inspirere. Det kan være en person man har møtt, en sang man har hørt, et avisutklipp man har sett eller bare et enkelt inntrykk i løpet av dagen. Må det nye året inneholde mange av disse og så mye mer. Ute er det mørkt, det er sort, og det er bitende kaldt. Men her inne er det varmt. Bretter opp ermene og gjør klar for det nye året, ønsker alle de som har fulgt med på siden min et fantastisk godt nytt år! Håper vi og kan følges inn i det nye året. Ta en kikk på de seneste verkene mine, og kontakt meg gjerne for mer informasjon! Ellers sier jeg bare; SKÅL!

Rødvinens ballade, kull på akvarellark, A3, 2009, Trine Svendberg, -1700,-

Buede kanalers makt, kull på akvarellark, A3, 2009, Trine Svendberg, -1700,-

Virkeligheten og dens rare puss

Ukategorisert, Uncategorized, ,

Picture 275

En reise gjennom hverdagen, mange små øyeblikk knyttet til en helhet. Mange inntrykk glemmes, noen få følger evigheten. Tilfeldige mennesker dukker opp for ditt åsyn, dere møtes, dere kommuniserer og dere går til hvert deres. Sansene danser sin egen dans, og enkelte dufter vekker minner fra tidligere tider – en bestemors nystekte bakst, en tur til en annen by, en krangel du vil glemme. Farger danner former og former skaper ilusjon av kjente elementer. Alt dreier seg om det opplærte og hodet ønsker å se det den alltid har sett. Det underlige går ofte hus forbi – der er ingen gjenkjenningsfaktor. Mønster danner vår hverdag og kun få sekunder gir nye sannheter, de andre føyer inn i rekken av gamle, av tidligere liv. Nye skjebner gir et kortvarig minne. Neste dag er de kun fremmede igjen. En verden full av mennesker, en verden full av fremmede. Noen få, noen kjære – de kjente. Ansikter smiler til deg, de har sett deg før. Et hjem er der smilene føles varme. Palmer og varme vinder er kortvarig glede, der de fremmede fjes råder. Et hjem der livet deles, der tanker får flyte og ta i hverandre. Meninger ytres, gode som dårlige, folk som bryr seg. Hodet har kontakt med kropp, og kropp er festet til jorden. De døde elementer danner et inntrykk av varme og av trygghet, de døde elementer som til enhver tid har gitt et inntrykk, en kjent omgivelse. Verden kan utforskes, den kan pløyes og rønkes. Spenning og glede danner med blandet frykt en helhet av oppdagelse. Men til sist vender reisen hjem, og det hele danner vage minner av et annet sted, et sted der andre hører hjemme. Verdener som stadig drives frem, av mennesker. Skjebner som tilhører verdener. Verdener som ikke er din, og aldri har vært. “Home is where the heart is” – mennesker skaper trygghet, mennesker skaper varme. En varme som overgår fysiske lover. Verden på ditt hode, en snurr av inntrykk. Man går seg lett bort, man glemmer det som viktig er og dveler over meningsløse utsagn og opplevelser. Alt det som fyller dagen. En kunst å dele det inn i mer og mindre betydningsfulle biter av din virkelighet. Ta vare på det som bygger opp og huske at alt annet er forbigående. Til syvende og sist finnes to essensielle faktum: Du er HER! Og DU er det eneste konstante i dette øyeblikk i denne stund. Alt annet rundt deg er fobigående, men du i ditt liv består. Du tar med deg kroppen din videre til neste sekund og neste lokasjon, men du vil alltid være der med deg selv. Og du er faktisk alltid her og nå.  Verden den går rundt og rundt. Noen ganger ligger den og gynger på ditt hodet, skaper hodebry og bekymringer, andre ganger gynger dere i takt og du ser og føler underlige og fantastiske nye biter av helheten. Etter en lang dag, trenger kroppen hvile. Du tar steget fra virkeligheten og inn i drømmenes sfære. Der du blander inn biter fra dagen og biter fra fantasien. Fantasivesener dukker opp og opptrer med kjente omgivelser, dine drømmer virkeliggjøres og din største frykt må overvinnes. Og imens fortsetter verden utenfor ditt rom, og en ny dag gjør seg klar for at du skal stå opp.

 “Verden på hodet 1”, kull på akvarellark, A3, 2009 -pris: 1.700,-

Tid for jul – og nye vendinger

Ukategorisert, Uncategorized,

Julen! Julen! Julen den er her… Jul i hår og jul i lår. I år kom den ikke hardt og brutalt som den pleier – den mer snek seg på, som en skygge, en snik. Fanteri. Det er helt greit på dette viset. Ute råder mørket, men det snur snart igjen, snøen kommer antakelig og dekker bakken med melishvit kulde. Kokain? Nei, det er i Karl Johan det. Det er guffent ute. Det er ikke vinter helt ennå, det er guffent. Heller hvit plen og bitende kulde, enn guff! Men i det hele gufne bildet, dukker små lysglimt opp. Det varmer en kunstners hjerte, og gløden oppstår for nye verk, nye vennskap og nye fremtidsvisjoner. Det brenner i tusen lys og peisen varmer. Det kjennes overraskende godt. En nyvunnet optimisme som ofte er ønsket, men sjeldent opptrer. 4.desember. Julen teller ned, og desember er slik en underlig og bisarr måned – ventetiden på et vis. Hva er det de venter på? En tid med glede og samvær. En tid for pakker, mange pakker. Juletre og nisser, Tv-kavalkaden står på repeat. Det er et slags programert dejavu som ingen ønsker seg ut av – nesten. Julen skjuler sin melankoli under kåpen, og vi feier vekk alle de som sliter. Julen er tiden for glede og latter. Vi trenger en god latter, men bismaken er der! Jeg elsker julen! Nei, jeg gjør nok ikke det. Aksepterer er mer korrekt. Julen trenger ikke være et glansbilde, den er faktisk det for svært få. Bryter man den ned i deler tror jeg den er letter å håndtere: 1.del: folk man er glad i. 2.del: god mat (skal aldri undervurderes)(burde kanskje vært 1.del?). 3.del: vin og øl og alkohol og ikke minst fyll (kan gå galt). 4.del: gaver (er litt delt på denne). 5.del: fri fra jobb (burde jo helt klart vært 1.del). 6.del: pynte seg (noen hater det, andre liker det). 7.del. nisser (?). Har sikkert glemt masse og listen kunne blitt lang. Men noen ganger gir julen noe mer mening om man setter den i fragmenter og ikke tar den overveldende og totalt julerøde helheten.

Men så er det altså desember, og det er kanskje en litt glemt måned. For desember er jo bare jul, og ikke egentlig en selvstendig og stolt måned. Den rammes av fuktige julebord og slik fortsetter visen. Desember består av sine 31 dager og de kan og brukes – til annet enn julen. Men med ny utstilling i april, har jeg nå et mål og en mening, jeg skal male, jeg skal tegne. Så får julen gjerne komme og strø sitt magiske lykkepulver over norge – kokain? Nei, det var i Karl Johan det. Nei, et slikt lykkepulver som i Peter Pan, eller hva det nå er. Jeg skal iallfall jobbe mot et nytt mål, en ny lokasjon for våre barn, våre bilder. Gamle byens Biengård (eller noe slikt) skal prydes og Gamle Byens besøkere skal sette på kunstbrillene og investere, om de vil. Hvis ikke lar de vær. Jeg skal uansett gjøre min del av avtalen. Julen er her og den skal neppe få prege mine bilder, men den skal få ligge i bakgrunnen, som en skygge av røde luer og hvite vinger.