Tag Archives: ny utstilling

Flytende kropper – starten på et nytt bilde

Da nærmer det seg en ny utstilling, denne gang i Gamlebyen i Fredrikstad – et aldeles vakkert sted å få stille ut sine verk. Det blir nærmest en juleutstilling, da den arrangeres rett oppunder julen. De siste månedene har desverre gitt lite rom for nye bilder å komme til, men jeg merker nå at et nytt bilde snart skal opp og frem. Det har lenge sittet og ventet på sin oppstart, streker har tatt sin plass, men arbeidet har latt seg vente. Kanskje det manglet noe… Nå har det igjen havnet på stafeliet, og nye strømninger har kommet til, en helt ny ide har fått tatt del i bildet, og jeg ser det nå helt klart for meg. Kanskje trengte det litt modning før utføringen kunne skje? Det er viktig at et bilde ikke tvinges frem, men at det føles helt riktig. Nå føles det riktig! Det blir et både flytende og svevende bilde inn i kjærligheten og inn i erotikken. Reisen gjennom drømmene og reisen ut i det uvisse. Med klart blått vann og drapert i tunge stoffer glir et elskende par, sammen. Kanskje livets viktigste reise tar plass, totalt fri for materialistiske formål, nakent og ekte som kun kjærlighet kan være. Fordi himmelen er blå, fordi havet er grønt, fordi du og jeg blir en kropp og våre kropper sammen er to sjeler. Jeg lukker øynene og tar selv del i mitt bilde. En skummel affære dette, å se bilde, føle bilde, men ennå ikke ha startet på bildet. Likevel klør mine hender etter det første penselstrøk, det er kun frykten som sinker meg…

Because det sky is blue…..

(jeg lar meg innspirere av det jeg ser, det jeg hører og det jeg føler – må malingen ta meg til målet)

Tid for jul – og nye vendinger

Julen! Julen! Julen den er her… Jul i hår og jul i lår. I år kom den ikke hardt og brutalt som den pleier – den mer snek seg på, som en skygge, en snik. Fanteri. Det er helt greit på dette viset. Ute råder mørket, men det snur snart igjen, snøen kommer antakelig og dekker bakken med melishvit kulde. Kokain? Nei, det er i Karl Johan det. Det er guffent ute. Det er ikke vinter helt ennå, det er guffent. Heller hvit plen og bitende kulde, enn guff! Men i det hele gufne bildet, dukker små lysglimt opp. Det varmer en kunstners hjerte, og gløden oppstår for nye verk, nye vennskap og nye fremtidsvisjoner. Det brenner i tusen lys og peisen varmer. Det kjennes overraskende godt. En nyvunnet optimisme som ofte er ønsket, men sjeldent opptrer. 4.desember. Julen teller ned, og desember er slik en underlig og bisarr måned – ventetiden på et vis. Hva er det de venter på? En tid med glede og samvær. En tid for pakker, mange pakker. Juletre og nisser, Tv-kavalkaden står på repeat. Det er et slags programert dejavu som ingen ønsker seg ut av – nesten. Julen skjuler sin melankoli under kåpen, og vi feier vekk alle de som sliter. Julen er tiden for glede og latter. Vi trenger en god latter, men bismaken er der! Jeg elsker julen! Nei, jeg gjør nok ikke det. Aksepterer er mer korrekt. Julen trenger ikke være et glansbilde, den er faktisk det for svært få. Bryter man den ned i deler tror jeg den er letter å håndtere: 1.del: folk man er glad i. 2.del: god mat (skal aldri undervurderes)(burde kanskje vært 1.del?). 3.del: vin og øl og alkohol og ikke minst fyll (kan gå galt). 4.del: gaver (er litt delt på denne). 5.del: fri fra jobb (burde jo helt klart vært 1.del). 6.del: pynte seg (noen hater det, andre liker det). 7.del. nisser (?). Har sikkert glemt masse og listen kunne blitt lang. Men noen ganger gir julen noe mer mening om man setter den i fragmenter og ikke tar den overveldende og totalt julerøde helheten.

Men så er det altså desember, og det er kanskje en litt glemt måned. For desember er jo bare jul, og ikke egentlig en selvstendig og stolt måned. Den rammes av fuktige julebord og slik fortsetter visen. Desember består av sine 31 dager og de kan og brukes – til annet enn julen. Men med ny utstilling i april, har jeg nå et mål og en mening, jeg skal male, jeg skal tegne. Så får julen gjerne komme og strø sitt magiske lykkepulver over norge – kokain? Nei, det var i Karl Johan det. Nei, et slikt lykkepulver som i Peter Pan, eller hva det nå er. Jeg skal iallfall jobbe mot et nytt mål, en ny lokasjon for våre barn, våre bilder. Gamle byens Biengård (eller noe slikt) skal prydes og Gamle Byens besøkere skal sette på kunstbrillene og investere, om de vil. Hvis ikke lar de vær. Jeg skal uansett gjøre min del av avtalen. Julen er her og den skal neppe få prege mine bilder, men den skal få ligge i bakgrunnen, som en skygge av røde luer og hvite vinger.