Tag Archives: grunerløkka

Høstvandring Gamle Oslo

En morgen i oktober. Etter å ha levert bilen på service på Ensjø, går man løs på hjemturen til Grunerløkka. Hvorfor ta buss, når man kan gå? Og den friske luften forteller hvorfor høsten kjennes så befriende og oppklarende. Kulden gjør ingenting, så lenge klærne er tykke nok!

Kampen er ikke direkte på veien hjem, men jammen verdt å ta turen til! Gamle Oslo, med sine sjarmerende små hus, Kampen kirke og koselige butikker med sjel. Man glemmer helt at man er i hovedstaden!

Kampen park i et usannsynlig idylisk høstlys! Men jammen er det da majestetisk hva høstblader i morgensol kan skape!

Skal vi gå opp eller ned?

Finnes det noe flottere enn et gammelt tre om høsten? Buktende grener, tykk og massiv stamme som vitner om et langt liv i full taushet her på Tøyen, der bare bladene i vinden lager lyd…

Veien går videre fra Tøyen, forbi Munch museet og gjennom Oslos botaniske hage. Her finner man Zoologisk museum. Om natten ser bygget hymskt ut, og man kan nesten innbille seg å se mørke skikkelser gå i vinduene. Men om dagen, når solen står på, er det kun et flott gammelt murbygg, med dinosaurer og rotter og tigre og doktor Proktors dyr du ikke ønsker å møte…

Men på baksiden av Zoologisk hage vokter denne trivelige karen! Og bare for å underbygge hvor hymskt dette bygget faktisk kan være, og at det helt klart har vært et fengsel eller kanskje et grusomt barnehjem i gamle dager, og at det med sikkerhet spøker her, fikk bildet være sort hvitt…

Etter en høstvandring full av omveier, når man igjen kjære Sofienbergparken, og møter et av mange favorittrær. Med sine karakteristiske lange og krokete grener, står den som en perle for parken og til glede for alle klatre-glade barn. Bladene som i april tittet frem, er nå i skiftning og om en sen høststorm vil de varme bakken og sakte forsvinne. Og med Sofienbergparken er man faktisk nesten hjemme igjen!

Lille Oslo, er en egen planet!

Nå er det gått over et halvt år siden vi pakket sammen livene våre og forlot Fredrikstad til fordel for Oslo og nærmere bestemt Grünerløkka. Og man hadde i forkant mange tanker om hvordan livet skulle endre seg og hvilke spennende dører som skulle åpne seg. Men endringen ble overraskende større enn vi hadde regnet med, og utelukkende til det positive. For friheten av og når som helst kunne dra på seg jakke og sko og gå ut å oppleve, er virkelig fantastisk. Det er alltid noe å oppsøke, det er kulturelle skatter rundt ethvert hjørne. For Oslo er nok en by som passer for de som elsker kultur og inntrykk. Jeg merker for min del at jeg er mye mer ute og går. Oppsøker steder og eventer jeg ikke før visste eksisterte. Jeg blir inspirert av alle sanseinntrykkene, jeg får en nysgjerrighet for livet jeg ikke hadde før. Det er mer farger, det er mer lukter, det er mer lyder. Det er blitt lettere å utfordre seg selv, prøve nye ting.

Torsdag kveld tok vi turen til Underwater pub, der de hadde tre operasangere som opptredde med gripende sang. Man ble først kort fortalt hva stykket handlet om, før det deretter ble fremført og alle de oppmøtte ble sittende i total stillhet og lytte. Det var pauser mellom stykkene, slik at det også ble rom for snakking. Atmosfæren var virkelig til å ta og føle på! En fantastisk og unik opplevelse. Billig og god rødvin hadde de også!

Denne helgen ble det arrangert bokfestival på spikersuppa, med masse boktilbud og mange spennende foredrag. Gikk man noen hundremeter nærmere aker brygge, kom man til matfestivalen, med masse delikatesser, og ikke minst smaksprøver. Eneste ulempen var litt for mye folk, men egentlig så er vel det en fin ting når alt kommer til alt. I disse dager arrangeres også den årlige høstutstillingen på Kunstnernes hus. Dette er en stadig skuffelse, men jeg skal likevel ta tiden til å besøke den, og forsøke holde et åpent sinn! For blant mye søppel, kan en liten uoppdaget skatt gjøre det hele verdt besøket!

Tidligere i uken var jeg dessuten en tur på Cinemateket og så klassikeren The Children’s hour med Audrey Hepburn og Shirley MacLaine fra 1961. Det er virkelig en fantastisk måte å koble ut hverdagen på, når man trer inn i kinosalen og de gamle klassikerne ruller over skjermen. Det er som om alt annet forsvinner og filmen blir altomslukende. Vakre skuespillere fra en svunnen tid, fascinerende klesmoter, gamle biler, glemte sangperler. Det hele blir som en tidskapsel, en reise i tiden. Og det som stadig slår en, er temaene, de er de samme som idag!

På mandag venter nok en gang yogakurs, og til helgen blir det intensivkurs i keramikkteknikker. Noe jeg i flere år har snakket om, men aldri helt funnet tid og sted for. Da dette holdes rett borti gaten, blir det hele så mye mer tilgjengelig. Og stikkordet med Oslo for meg, er nettopp ordet tilgjengelighet. Så lenge man bor i sentrum, ligger alt i umidelbar nærhet, om det så er festivaler, kunstmuseer, kinosaler, parker, kafeer, det er alt like om hjørnet! Det venter på deg,…eller fortsetter uten!

Vår hovedstad har utrolig mye flott å by på, bare man griper dagen og bevisst utnytter seg av fordelen det er å bo tett i et mangfold av interesser og ulike talenter. Har man lidenskap for musikk, litteratur, kunst, sport, uteliv, selvutvikling, osv. er mulighetene virkelig uendelige! Man må bare oppsøke dem, våge, tillate seg å puste inn det byen har å by på. Og om man bare vil observere alle de rare menneskene og puste inn livet, finnes det altids en koselig mørk krok på en kafe der det venter en avis og et aldri så lite glass rødvin…velbekomme!