Nok en søndag faller ned over hodet på en…den kan være så tung, eller så verdifull alt etter som øyet som ser…og dagsformen. Folk bruker søndagene så forskjelig. Noen går i kirken, besøker familie, tar hviledagen hellig, andre raker løv og vasker gulver mens du kanskje foretrekker en god bok eller tv og skrotmat hele dagen. Søndagen er dagen før mandag. Det er dagen som avslutter den gode helgen. Selv syns jeg søndag kan være en uhorvelig slitsom dag. Iallfall når dagen er preget av gråvær ute og dagen dermed tilbringes innendørs. Søndagen er en hel dag som skal fylles med noe meningsrikt. Kontra feks lørdagen, den gir seg selv: en tur i butikken, planlegge en god middag/gå ut og spise, planlegge kveldens antrekk, ut og treffe folk, et godt lag, lørdagen er ukens høydepunkt på et vis. Og fredagen, komme hjem fra jobb, slappe av, lage god mat, ta noen pils og se noe godt i tv. Men søndagen, den blir jeg aldri god på. Dagen idag har gått med på å omdekorere hele huset, noe som er typisk meg en rastløs søndag med for mye søvn på øyet. Rastløsheten har rådet hele dagen og brått er dagen over. Man er aldri fornøyd med hva som har blitt gjort. Kanskje burde man besøkt noen? Kanskje burde man skapt noe flott. Men i stedet har man virret rundt som hodeløs høne uten direkte mål og mening… Tiden er muligens inne for å skape søndagstradisjoner? Kanskje konsekvent be inn til søndagsmiddag? Eller på tvers av vær og gradestokk gå en lang tur, komme ut i frisk norsk luft… Hvorfor tillater man en av syv dager å være en deppe dag? Det er jo tross alt en fridag, man burde jo omfavne den, bruke den, la kroppen lade seg. Her er det kun en konklusjon å komme med-en må bare ta seg godt i sammen og se søndagen med nye øyne, la det bli helgens kosedag!