Monthly Archives: August 2011

Odd Nerdrum – et kunstunikum bak lås og slå?

Nerdrum, vår tids norske kunstgeni. Tanken på Nerdrum bak gitteret virker like absurd som logisk. Mange av historiens mest kjente kunstnere har kommet i klammeri med det offentlige og med myndighetene. Noen stemplet som gale og satt i hvite klær, mens andre enkelt og greit har selv meldt seg ut av samfunnet og pliktene det medfører. Det er en kjent sak at disse ekstremt kreative menneskene har falt utenfor, blitt misforstått og også følt seg nærmest forfulgt av myndigheten. Nerdrum faller inn under siste. Tidligere har kunstneren fremstått som like folkekjær som sjarmerende gal. Han har bydd på seg selv og vi har elsket og hatet ham. Men på et tidspunkt, 2002, gikk Nerdrum nærmest i eksil for offentligheten. Vi mistet ham som en samfunnsfigur, men hans kunstvirke fortsatte i høyeste grad. Nerdrum hadde på dette tidspunkt bygget opp en slags motsmak mot det norske samfunn, og meldte seg mer eller mindre ut, på alle måter, også økonomisk har vi i det siste fått oppdage. Men jammen kan det da virke litt forlokkende å melde seg ut av sammfunnet. Bare gjøre det man ånder og lever for, ikke tenke så mye på hva samfunnet forventer og heller ikke tenke på hva man er pålagt å bidra med for å opprettholde den velferden vi opplever i Norge. Som kunstner, i den inderlige helhet Nerdrum er det, kan man lett isolere seg fra det som har med allmennheten å gjøre. Man føler kanskje ikke noe tilhørighet med den og det den står for. Nerdrum er jo som dratt ut av en fjern fortid, han likner ikke noe vi ser ellers i vårt samfunn. Og som kunstner har han jo også gått inn på en slags rennessanse av gamle dagers kunstideologi. Hans virkelige genialitet, det ganske unike, vil nok ikke forstås før lenge etter hans død, slik er det jo. Men likevel er han også av de få som faktisk har greid å tjene, ikke bare bra, men vannvittig bra på sin kunst. De fleste dedikerte kunstnere opplever å leve i fattigdom, skal de bruke all sin tid på kunst. Noen, vel de fleste, oppnår heller aldri anerkjennelse hverken før eller etter sin død. De fleste kjente kunstnere har stort sett blitt det etter de har nådd torva. Nerdrum derimot, har oppnådd en fantastisk suksess for det virket han gjør. Og han er en ivirg lærer som bringer sin innsikt og sine teknikker videre til nye kunstnere, både norske og utenlandske. Sånn sett er Nerdrum en kulturskatt i både norsk og utenlandsk sammenheng. Men uansett hvor stor en mann, så er de klare fakta at Nerdrum har tjent seg enormt rik på sine klassiske malerier. Han ser på ingen måte ut som en rik mann, og det passer jo også godt inn i den bohemske kunstnerstilen han inntar. Men pengene er der, og de har rullet inn i mange år. Det at Nerdrum har unnlatt å betale skatt av disse er udiskutabelt feil. Vi er alle en del av det norske samfunn og av verdenssamfunnet, og vi må alle bidra. Jeg går ut ifra at Nerdrum i like stor grad som oss andre har benyttet seg av det meste vårt velferdssamfunn har bygget opp, derfor må han også bidra til å vedlikeholde det. Han har faktisk ingen grunn på jord til å boikotte de skatter som er pålagt ham. Han er riktignok et kunstgeni, men han har ingen anledning til å sette seg selv i en slik særposisjon. Hans unskyldning om å være dårlig med tall blir latterlig å høre på, rett og slett. Driver man eget firma, som jo Nerdrum nettopp gjør, kan man skaffe regnskapsfører til slikt. Nerdrum har med totalt åpne øyne gjemt disse pengene med tanke på at myndighetene ikke skulle oppdage de. Og for det må han stå til ansvar. Men å putte ham to år i fengsel virker da litt vel brutalt… Samtidig tenker jeg og på det faktum at Nerdrum i fengsel ikke vil være i stand til å fortsette sitt virke. Et virke som er svært viktig for vår kunst og kultur. Ser man strafferammene for en rekke voldelige handlinger, virker dette helt urimelig. Jeg tenker generelt at Nerdrum burde illegges å betale det han skylder, og også en slags “straffeskatt”. Men fengsel?? En mann i hans alder og med den oppgaven han har i livet som et unikum innen nåtidens kunst. Det virker bare totalt tragisk, og meningsløst. Er vårt rettsvesen så snevert og trangsynt at man ikke klarer å se noe på omstendigheter og sunn fornuft. Kulturskatter vil uten tvil gå tapt! Jeg håper Nerdrum innser sine feil i dette, og forstår hvordan vi alle er nødt til å bidra for det samfunn vi har. Men jeg ønsker virkelig ikke at Nerdrum havner bak lås og slå, og jeg håper ikke dette vil hindre ham i å skape mer kunst og å inspirere nye kunstspirer i fremtiden! Kunst og kultur er desverre ikke høyt verdsatt i Norge, kanskje er det også litt der problemet ligger. Kanskje er det derfor Nerdrum med tiden også har tatt sakene sine og søkt lykke og forståelse i andre land?

Les mer om dette i VG og Dagbladet!

Årstidenes endringer – en ny frisk!

Musikk som inspirerer tekst….(trykk her)

Så ser det ut til at høsten igjen inntar landet, enten om vi vil det eller ei. Til å begynne med følte jeg meg trist, at nok en sommer gikk så fort forbi. Men når man tenker etter, går igrunn årene generelt veldig fort, og det virker som jo eldre man blir, jo raskere går tiden. Etter noen dager  med “depp” over sommerens slutt, begynte jeg så smått å se frem imot høsten. Jeg oppdaget plutselig hvor lett og frisk luften kjentes. Jeg kom inn i vanlige rytmer, stod opp om morgenene, satte på kaffen og inntok hjemmekontoret. Jeg planla salgsturer, og husket hvorfor jeg liker jobben min. Hørte radioen i bakgrunn. Kattene mine som kom – og som gikk igjen, mens arbeidsdagen atter ble et faktum. Det føles godt å ha et arbeide, noe som fyller dagen.

Jeg begynner å planlegge høstens aktiviteter. Jeg har flere malerier som er satt igang. Disse skal fullføres. Og mens jeg tenker på dette, dukker nye ideer opp. Jeg setter på opera og fylles av begjær. Begjær for alt som skal skje og tiden som skal fylles fremover. Denne høsten ønsker jeg å gå mer i skog og mark. Tråkke på falne røde blader, plukke sopp, besøke øde tjern, gå turer langs veien med musikk i ørene, komme inn til stearinslys, varm kopp te og pledd – deretter nyte stillheten mens jeg ser ut på høstvindene jeg nettopp har forlatt. Føle at man lever og at verden er et sted fylt av natur og av naturfenomen, og at man tar del i det hele på en helt uforklarelig måte.

Det er rart med Norge og årstidene som endres. Ofte føler man at det er for mye kulde, det er for mye mørke. Man lengter etter land med evig sol. Landene med evig sol opplever nå en tørke og sultkatastrofe ingen i Norge kan forestille seg. Mens vi klager på regn – er det nettopp det De ber om. Og Norges skiftende årstider bringer kanskje også den velsignelsen det er å starte på nytt. For hver sesong begynner man å tenke. Man setter nye mål, ting man ønsker å utrette eller bare bli flinkere til. Iallfall gjør jeg det. Man stopper liksom opp og evaluerer halvåret som har vært, for så å ta fatt i de neste seks månedene – og resten av livet. Et land uten årstider gir folket et evig tidsløp uten noen naturlige stoppeplasser. Stoppeplasser gir rom for ettertanke. En tid til å evaluere og en tid til å gå videre med livet.

Denne sommeren har vært en rar sommer. 22. juli har gjort noe med oss som nasjon, og jeg håper at det er til det bedre. Jeg håper ingen vil glemme det som skjedde i Oslo og på Utøya, men at det vil føre oss næremere som nasjon og som medmennesker. I tiden rett etter opplevde jeg flere ganger at fremmede mennesker rundt meg var litt ekstra hyggelige og hjelpsomme. Dette gledet meg i en svært tung stund. Alle landets rosetog vitnet om mennesker som bryr seg. Vi er stolte nordmenn som står sammen mot en gal manns gjerninger. En mann skal ikke få sverte nordmannens gode rykte som fredsforkjempere. Jeg er fortsatt stolt av landet mitt, om ikke mer, med tanke på hvordan folk har stilt opp etter tragedien. Vi må la dette bli en tankevekker om at livet er sårbart, og at vi alle må ta godt vare på hverandre!

Denne høsten skal bli en god høst, det ligger i luften, det ligger i underbevisstheten. Ingen endres over natten, men man må hele tiden evaluere og gjøre endringer. Aldri gi opp eller stagnere! Denne høsten ønsker jeg å utforske mer av vårt vakre lands natur, forskyne meg av og danse i det herlige synet norsk høst har å tilby. Jeg vil la det inspirere til videre utvikling av mine bilder i både oljemaling og kulltegning. Jeg ønsker mer lesning, mer bøker, mer musikk, mer kreativitet. Denne høsten håper jeg blir en vakker høst – men det er opp til meg selv å gjøre den til det….!