En hageflekk rundt huset. Utsikten fra vinduet, naturen i dine hender, ankomsten. Jeg velger i farger, i former. Blomster på våren, bær på høsten. Vintergrønt og løvtrær. Hva skal man velge og hva går sammen. Et bedd er som et lerett. Jeg visualiserer om hvordan det skal bli, hvordan det skal vokse og gro, i hverandre og med hverandre. Jeg velger med omhu. Vekster som fascinerer meg og taler min smak. Noen små og noen store. Beddet trenger en komposisjon og en balanse. Det skal være spennende, men ikke rotete. Det skal ha elementer som får deg til å le og farger som behager det indre øyet. Hagen blir et bilde av meg, av det jeg kan skape. Og jeg smiler av resultatet. Det er en vakker høsthage blitt. Jeg har gravd, plukket, plantet, vannet, luket og frydet meg i arbeidet. Den begynner å ta form. Jeg kan se meg i den, min visjon av den ultimate hage. En hage der det er godt å være. Ingen offentlig park, men en privat hageflekk der plantene forteller en historie. Møkete hender og nedslitt neglelakk. Jord i håret. Planter i harmoni – hele året!