Etter en etterlengtet økt, har i dag tre nye tegninger kommet til. Her setter jeg som regel strek, ved tre. Etter tre blir alt tull. Av tre er et bra, det jeg kan se, men hender jeg tar feil – i alle retninger. Av tre kom en jeg velger å kalle ØrkenFantasi. Fantasien om det uendelige, det erotiske og det varme eksotiske. Kvinnen og kamelen er og en tittel jeg har vurdert. Kanskje kan det hete begge deler? Hvem bestemmer hvor mange navn der skal settes – annet enn meg selv… Jeg elsker ørken. Men jeg ønsker aldri å besøke den. Jeg liker å se bilder av den. På samme måten elsker jeg kvinnekroppen. Men jeg vil ikke innta den. Jeg vil tegne den. I ØrkenFantasi har jeg kombinert disse, og jeg liker stemningen i bildet. Men mulig jeg tar feil. De andre jeg tegnet er jeg ambivalent til. Den ene falt helt skjevt ut, mens den andre skal få hvile litt. Mulig jeg elsker den imorgen. Men i dag er jeg usikker. Slik er det med flere av mine bilder. Det er vanskelig å bedømme straks etter. Og med kulltegning har jeg heller ingen oppstramningsmuligheter. De er et produkt av et øyeblikk. Noen ganger er det først uker etter at jeg oppdager noen gode som er kastet i NEI-bunken. Mens de soleklare andre ganger viser seg å være trøtsomme og såkalte “safe” produkter. Det er de som skiller seg ut som jeg liker – som jeg imorgen elsker…

ØrkenFantasi, kull på akvarellark, 2009, Trine Svendberg