Monthly Archives: August 2008

Søndagsspirit

Det er søndag, en lang arbeidsuke tilbakelangt, og en ny like rundt hjørnet. Idag skal jeg gjøre noe for meg selv. Jeg skal høre god musikk, jeg skal gå en lang tur, jeg skal tegne litt. Jeg tror jo mer jobben krever, jo viktigere er det å bruke fritiden godt, tv-titting er ikke avslappning! Gjør noe godt for deg selv, det være trening, natur, hobby eller rydde de skapene man aldri tør åpne 🙂 For meg er kunsten, det være kjente kunstnere eller min egen kunst, åpningen for balanse og velvære. Det er viktig, om man har et talent eller ikke, og ihvertfall finne en slik åpning til avbalansering og sinnsro…les en bok, arranger en fest, løp i skogen, skru på bilen, bare ikke sitt og depp over at det er søndag og ny arbeidsuke lurer rundt neste sving. Nå skal det sies at jeg liker jobben min godt, men likevel, alle trenger noe som kobler den ut. Ønsker om en god søndag, og en givende ny uke på jobb 🙂

Gåten mennesket

Er fortsatt litt på temaet om jeg som person, individ i den store sammenheng. For sett at vi har en fast sum energi i verden, som til enhver tid fordeles på eks antall mennensker. Ethvert menneske har en kropp som disposisjon, og altså denne energien som benyttes som handlingskraft. Når kroppen/individet dør, sendes energien til neste menneske… Dette er kun en teori, om jeg egentlig tror det er slik det henger sammen, vel, det vet jeg ikke. Men det er en god måte og se det på, dersom man ikke ønsker å se det i et religiøst aspekt. Men altså, denne energien som da muligens er rimelig konstant og som aldri opphører, men kun beveger seg fra person til person, en slags lånt energi kan man kanskje si. Får tankene til å vandre mot Lennon sin sang, living on borrowed time…(forøvrig en riktig god gladsang). Dette er vel litt tankene man finner innenfor buddhismen, den kanskje største ikke-gude religionen. Og Lennon beveget seg mye innenfor buddhismen, så kanskje var det også fra dette han tok sangen.. Men greit nok, rimelig logisk, men unntak av en viktig ting, noe ganske vesentlig har vi nemlig ikke tatt med i betraktning; Sjelen. Slik jeg ser det har alle mennesker i tillegg til handlekraften en sjel. For vi er jo ikke mekaniske vesner, vi har også et følelsesliv, tanker, glede, smerte, sorg, kjærlighet, omtanke, redsel, angst og så videre. Dette er gåten menneske, og kan ikke forklares som en energi og valgene mennesker tar, dette går dypere i materien. Så hvordan forklarer man sjelen, og hva skjer med sjelen når mennesket dør? Beveger den seg videre? Neppe sier jeg. Her har feks kristne en god forklaring, den går til himmels, men velger man ikke å være religiøs, treffer man her en blindevei uten løsning…

Personen Jeg!

Et av de aller største spørsmålene i menneskeheten må vel sies å være opprinnelsen av vår eksistens. Flere religioner har som en følge av dette oppstått, og det er mange som mener å sitte på den absolutte sannhet. Men akkurat nå, der jeg befinner meg i mitt så langt 24 år lange liv, er det ikke dette jeg ønsker å finne svaret på. Nå har jeg mer enn nok med å finne ut av selve jeg’et. For det er vel der man bør begynne. Finne ut av hva eller hvem er jeg, hvorfor er jeg og hva er meningen med meg og min eksistens i forhold til alle andre jeg’er der ute. Og deretter kan man dra det enda litt lenger og se den store helhet i menneskeheten.

Ofte er det så rart å være et “jeg”. Man har en kropp og en stemme og en mening og en handlekraft. Deretter har man tilværselsen man har bygd opp rundt seg. Venner, familie, livspartner, jobb, hobbyer osv. Alt dette har sakte men sikkert vokst frem, og man kan når som helst endre på den eller nære den. Og følelsen av å være låst i en tilværelse er vel strengt talt ikke reel? For man har faktisk alltid et valg om å forlate alt og starte på nytt. Men så enkelt er det jo sjeldent. Uansett, en liten avsporing der. Det jeg ser etter her, er nettopp dette med hvem er jeg, når man stripper alt ned til basics. Mine tanker, hvor kommer de fra, denne kraften eller energien som er iboende ethvert menneske og som definerer enhver, kommer den fra tidligere generasjoner, eller oppstod den da vi ble født. Og ikke minst, hvor blir den av? Dør den med kroppen, eller farer den videre til neste skjebne.

Også var det dette med jeg’et igjen da. Hvordan skal man tenke her. Skal man se seg selv som en resurs som bør gjøre mest mulig godt rundt seg, ofre seg for verdensfreden og de sultende barna, eller skal man ta en annen tilnærmelse, tenke at man lever på lånt tid og bør få mest mulig ut av det livet man har fått tildelt. Altså hvor egoistisk bør man være eller hvor selvoffrende bør man være. For å være helt ærlig respekterer jeg begge disse valgene. Flott med mennesker som mor theresa og nelson mandela, som har gjort så mye for så mange. Men også flott med alle andre, som gjør så godt de kan for å leve et tilfredsstillende liv, som sparer opp til å kjøpe drømmebåten, eller får gitt ut en bok, eller pusset opp et gammelt hus. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på sine egne interesser og for å ønske det beste for jeg’et. Man skal aldri klatre over lik for å oppnå selvtilfredshet, men man skal ta vare på seg selv og ta hensyn til tanker og intuisjoner som best mulig rådgir oss om hva som er best for oss selv. Dette er ikke egoisme!

Jeg kom aldri helt til saken her…men som jeg også sa innledningsvis, jeg’et er en gåte og kan ikke på en enkel måte forklares eller forståes. Det vi vet for sikkert, er at vi alle har et jeg, og at vi ofte handler for jeg’ets beste på et eller annet vis avhengig av hva det er som tilfredsstiller oss. Kommer tilbake til dette i en senere blogg 😉