Trines Verden

Har oppdaget en feil på Kontakt meg linken. De som eventuelt har prøvd å kontakte meg via denne i det siste, har derfor ikke kommet frem. Endringer er gjort, det finnes nå i stedet en link til min mail adresse, samt tlf nr. Det nye året har brakt med seg en kjedelig forkjølelse for min del, men dagen er og blitt brukt til planleggingen av nye kulltegninger. Jeg er og svært usikker på hvordan ordet trøbel staves. Er det dobbelt b, eller ikke, ser rart ut uansett. Men som sagt, bilder er under prosess, og 2010 vil helt sikkert frembringe mye nytt og spennende! Fortsettelse følger (med andre ord)!

Det drar seg mot slutten av dette år, og ute har rakettene begynt å salutere det som snart skal komme, 2010. En vemodig feststemning dekker landet og abba synger året ut…eller inn, ettersom hvordan man ser det. Min side her på nett feirer med dette sitt hundrede innlegg. Gratulerer for det! Noen har vært bra, noen har haltet, noen har prydet mine bilder, andre stått nakne, de er alle en del av min verden og innerste tanker, kanskje også dine? Med dette legger jeg og ut de nyeste verkene mine her på siden. Jeg ser at streken stadig endrer seg, og på like måte også temaene. Uten endringer hadde det bitt kjedelig. Jeg er ingen kvinne av naturen, men likevel har den nå fått prege enkelte av bildene mine i utgangen av dette året. Det samme har feminisme og kjærlighet. Melankolien ligger alltid dog til grunn. Produktivetiten har fått stråle, og et par oljemaleier er og på vei, må de bare bli fullført… Enkelte dager lar det seg vente, motivasjonen uteblir. Andre dager strømmer den. Vi trenger alle en drivkraft. For meg er det salget av et bilde, ventetiden før en utstilling, men som regel avhenger det av sinnet og stemningen, enten den er tung og trist eller glad og oppløftende. I tillegg må noe inspirere. Det kan være en person man har møtt, en sang man har hørt, et avisutklipp man har sett eller bare et enkelt inntrykk i løpet av dagen. Må det nye året inneholde mange av disse og så mye mer. Ute er det mørkt, det er sort, og det er bitende kaldt. Men her inne er det varmt. Bretter opp ermene og gjør klar for det nye året, ønsker alle de som har fulgt med på siden min et fantastisk godt nytt år! Håper vi og kan følges inn i det nye året. Ta en kikk på de seneste verkene mine, og kontakt meg gjerne for mer informasjon! Ellers sier jeg bare; SKÅL!

Rødvinens ballade, kull på akvarellark, A3, 2009, Trine Svendberg, -1700,-

Buede kanalers makt, kull på akvarellark, A3, 2009, Trine Svendberg, -1700,-

Hallo – halloo – halloooo! Ekko – ekkoo – ekkooooo…

Her var det stille. Stillheten ruver. Nei, den gjør igrunn ikke det. Den eksisterer. Kommer sterkere tilbake. Det er et løfte. Det hender jeg bryter de…

Har nå fått lagt til et nytt album under min portfolie, ta gjerne en titt! Det er kulltegninger denne gang, nye oljemalerier er under prossess.

Et par står i kassa på butikken. Det er lørdag efta og kørja er fyllt av bare unødvendigheter. De diskuterer hvorvidt de skal handle femti ruller med dasspapir. Den store plakaten viser en sum, og diskusjonen går ut på om det egentlig er billig eller lureri. Hva faen er meterprisen når du bare skal handle seks ruller? Jeg kikker bort på dagens avisoverskrifter, og tenker at det unge paret er totalt patetiske. Paret er oss. Og vi driter i hele dasspapirinnkjøpet. Idag er vi tomme for dasspapir. Og jeg lurer fortsatt litt på hva meterprisen er for dasspapir. Timene går og går. Bøssene går fra dør til dør denne dag. Og jeg fant frem de to største myntene jeg hadde. Nå vandrer de videre. Til din dør. Jeg vil se en god matine, men den går ikke. Den gode film dukker gjerne opp når du minst aner det. Og du dras inn i en fortelling du ikke var forberedt på. Den gode film dukker aldri opp når du planlegger den. Det er en del av moroa. De små øyeblikk man har behov for uteblir. Men andre tilstander oppstår og livet bærer deg videre. Skygger er alt vi legger bak oss og hvert sekund gir deg nye erfaringer. Vi er ikke lenger paret i kassa, eller de som mangler dasspapir. Natten er like rundt hjørnet, som en ny dag forbereder seg. Gråten som presset på igår, er imorgen helt glemt. Men nået er det som gjelder. Stunden. Pusten. En søndag i oktober…

Skrev nylig om Ari Behns sjokkintervju, som igrunn viste seg å være et godt klippestykke fra de store medienes side. For oss som tok tiden til å lese det fulle og hele Massiv intervjuet, vet vi og at det var et åpenhjertet intervju fullt av menneskelige faktorer. Som forventet har vi nå fått bekreftet intevjuets effekt. P4 nyhetene kunne i dag ta opp tematikken rundt dagens manglende fokus på psykisk helse. Det nevnes fastlegenes manglende evne til å bry seg om pasientenes mentale form. I tillegg kritiseres det at depresjoner i dag stort sett møtes med piller og sykemelding. Samtaleterapi, som overlegent regnes som den beste behandlingsform, er derimot sjeldent et tilbud som gis – grunnet kommunenes økonomi. Utfallet er at de som har råd til å selv å betale terapi gjør det – er de tøffe nok, noen heldige dopes ned og tas ut av jobb, resten fortsetter i ensomhet. At depresjonen kan forverres etter avslaget, er nærliggende å tenke. Dagens psykiske helsevesen gir et tilbud til de som enten skriker høyest, har gjort noe kriminelt eller virkelig faller utenfor. De beskjedne som roper i det stille, skyves til side. De klarer seg – enn så lenge. Dette er ikke bra nok! Og sykemeldinger er vel dyrere totalt sett enn opprustingen av mental helse i Norge? Vel, hadde ikke tenkt til å messe rundt dette for lenge. Men syns det er gledelig at Ari Behns utsagn gjør sin nytte, nemlig å sette dagslys på depresjon i samfunnet og mulige løsninger.